Go long ol haf insaed long hem

Saen Blong Wajtaoa We i Stap Longtaem Finis Long Brooklyn

Saen Blong Wajtaoa We i Stap Longtaem Finis Long Brooklyn

Long ol 40 yia we i pas, long dei mo long naet, ol man New York oli stap luk wan bigfala saen antap long hedkwota blong ol Witnes blong Jehova. Saen ya i hae olsem 4.6 meta, ol raeting long hem i red, mo plante man oli dipen long saen ya blong save stret taem mo tempraja evri dei.

Eboni i save luk saen ya taem hem i stap long haos blong hem long Brooklyn. Hem i talem se: “Bifo we mi go long wok evri dei, mi luk tru long windo blong save stret taem mo tempraja. Saen ya i mekem se mi no let mo mi save wanem klos blong werem.”

?Olsem wanem? ?Saen ya we i givhan long ol man blong save taem mo tempraja, bambae i stap 40 yia moa? Ating nogat. Ol Witnes blong Jehova oli plan blong muvum wol hedkwota i go long apstet New York, taswe olgeta we oli pemaot bilding ya bambae oli mekem desisen se saen ya i stap o nogat.

Man we i ona blong bilding ya 70 yia bifo, hem nao i putumap saen ya. Long 1969, ol Witnes blong Jehova oli pemaot bilding ya, nao oli jenisim ol raeting long saen ya i kam olsem we i stap tede.

Oltaem oli mekem smosmol wok long saen ya blong i stap gud. Plante jeneresen blong ol yangfala man oli wok long saen ya, mo oli fiksimap long eni taem we i nidim long dei o long naet.

Wan Witnes we i wok long naet, i talem se: “Wan naet, daerekta blong nius long wan televisen stesen i ring, blong talem se klok we i stap long saen blong mifala i slo lelebet, olsem 15 seken. Hem i wantem se mifala i stretem, nao hem i save tokbaot klok ya long program blong hem long naet ya. I no longtaem, wan wokman i stretem problem ya.”

Plante taem oli jenisim sam samting long saen ya blong mekem i moa gud. Olsem long 1985, oli ademap tempraja long Celsius, mekem se fastaem klok i soemaot taem, biaen, tempraja long Fahrenheit, mo biaen bakegen, tempraja long Celsius.

Long 2009, oli jenisim ol laet long saen ya oli kam ol LED laet. Ol LED oli wok moa gud, mo oli sevem bitim 478,000 vatu evri yia, from we oli no moa nid blong pem plante samting blong fiksimap ol laet ya. Naoia, saen ya i no moa yusum plante lektrik.