Be ka se isịnede

Be ka se isịnede

Mme Un̄wọn̄ọ Emi Ẹdisude ke Ini Iso

Mme Un̄wọn̄ọ Emi Ẹdisude ke Ini Iso

Ke ẹkwọrọ eti mbụk Obio Ubọn̄ Abasi ke ofụri isọn̄, kpa nte Jesus ọkọdọhọde. (Matthew 24:14) N̄wed Daniel anam idiọn̄ọ ke Obio Ubọn̄ oro edi ukara Abasi. Prọfesi emi aban̄ade nsio nsio idụt oro ẹkekarade ofụri ererimbot, ọtọn̄ọde ke Babylon eset tutu esịm enye emi akarade ke eyo nnyịn emi, odu ke Daniel ibuot 2Daniel 2:44 etịn̄ se iditịbede ke ini iso, ete:

“Abasi enyọn̄ oyowụk obio ubọn̄ eke owo mîdisoboke ifep tutu amama. Ndien idikpọn̄ke obio ubọn̄ oro inọ mbio efen. Enye ayanuak onyụn̄ osobo kpukpru mme obio ubọn̄ emi, ndien enye ayada ke nsinsi.”

Prọfesi emi ye mme prọfesi en̄wen ke Bible owụt ke ini ke edi emi Obio Ubọn̄ Abasi edikarade ofụri ererimbot; mme owo idikarake aba. Ini oro, kpukpru n̄kpọ ẹdidu ke nde ke nde, emem oyonyụn̄ odu ke ofụri isọn̄. Uwem editie didie ini oro? Se ndusụk nti n̄kpọ oro ẹditịbede ini oro mi.

  • OWO IDIN̄WANAKE ABA EKỌN̄

    Psalm 46:9: “[Abasi] amanam ekọn̄ etre tutu esịm utịt isọn̄. Obụn̄ utịgha onyụn̄ okpok eduat n̄ken̄e n̄ken̄e; ọfọp mme chariot ekọn̄ ke ikan̄.”

    Kere nte ererimbot emi ekpetiede edieke ẹkpedade kpukpru okụk ye ifiọk oro ẹsidade ẹbot n̄kpọekọn̄ ẹnam n̄kpọ emi enyenede ufọn ọnọ mme owo utu ke ndinam n̄kpọ emi ẹdidade iwot mmọ! Se Abasi ọn̄wọn̄ọde oro eyetịbe ke Obio Ubọn̄ esie.

  • UDỌN̄Ọ IDIDỤHE ABA

    Isaiah 33:24: “Baba andidụn̄ kiet ididọhọke ite: ‘Ndọdọn̄ọ.’”

    Kere nte ererimbot emi editiede ke ini udọn̄ọ esịt, kansa, utoenyịn, ye mme udọn̄ọ eken mîdidụhe aba. Ufọkibọk ye ibọk ididụhe aba. Owo ndomokiet ididọn̄ọke aba ini oro.

  • UDIA OYODU KE KPUKPRU EBIET

    Psalm 72:16: “Uwak n̄kpasịp ẹyedu ke isọn̄; ọyọyọhọ ọduọhọ ke mme enyọn̄ obot.”

    Udia oyodu barasuene ke isọn̄ ọnọ kpukpru owo. Biọn̄ ididụhe aba, ndien kpukpru owo ẹyedia nti udia emi ọnọde mmọ n̄kpọ ke idem.

  • UBIAK, MFỤHỌ, YE N̄KPA IDIDỤHE ABA

    Ediyarade 21:4: “[Abasi] ọyọkwọhọde kpukpru mmọn̄eyet ke enyịn mmọ efep, n̄kpa idinyụn̄ idụhe aba, mfụhọ m̀mê ntuan̄a m̀mê ubiak idinyụn̄ idụhe aba. N̄kani n̄kpọ ẹma ẹbe ẹfep.”

    Ọwọrọ kpukpru n̄kpọ ọyọfọn ama, mme owo ẹnyụn̄ ẹdu uwem ke nsinsi ke Paradise. Se Jehovah Abasi emi okobotde nnyịn ọn̄wọn̄ọde ndinam edi oro.

ABASI IDITREKE NDISU KPUKPRU SE ENYE ỌN̄WỌN̄ỌDE

Ndi etie fi nte ke kpukpru emi ikemeke nditịbe? Ediwak owo ẹnyịme ke uwem ekpenem tutu edieke kpukpru se Abasi ọn̄wọn̄ọde emi ke Bible ẹkpetịbede. Edi ndusụk owo inịmke ke owo ekeme ndidu uwem ke nsinsi. Ikpaha nnyịn idem sia idụhe owo ndomokiet ke isọn̄ emi akanam odude utọ uwem oro man editịn̄ nte eketiede.

Mme owo ẹdụk ufụn ẹnọ idiọkn̄kpọ ye n̄kpa ke ata ediwak isua, ndien ufen ye nsọn̄ọn̄kpọ ẹmehe ediwak owo tutu editie nte ke nte uwem ekpetiede edi oro. Edi idịghe nte Jehovah Abasi emi okobotde nnyịn okoyomde n̄kpọ etie edi oro.

Kop se Abasi etịn̄de ọnọ nnyịn mi man ifiọk ke kpukpru se enye ọn̄wọn̄ọde iditreke ndisu: “Ikọ mi emi ọwọrọde mi ke inua . . . idifiakke itiene mi ubọk ubọk, edi ayanam se mmade, onyụn̄ okụt unen ke se ndọn̄de enye.”​—Isaiah 55:11.

Bible ọdọhọ ke Jehovah edi Abasi emi “mîkemeke ndisu nsu.” (Titus 1:2) Sia enye ọn̄wọn̄ọde ndinam kpukpru nti n̄kpọ emi nnọ nnyịn ke ini iso, ọkpọfọn ibụp idem nnyịn ite: Ndi edi akpanikọ ke mme owo ẹkeme ndidu uwem ke nsinsi ke Paradise mi ke isọn̄? Nso ke ikpanam man itiene idia ufọn kpukpru n̄kpọ emi Abasi ọn̄wọn̄ọde mi? Mbọk kot se idude ke mme page oro ẹtienede man okụt nte ẹbọrọde mme mbụme emi.