Dommerne 18:1–31

18  På den tiden var det ingen konge i Israel.+ Og på den tiden lette Dans stamme+ etter et landområde* der de kunne bo, for de hadde ennå ikke tatt i eie det området de hadde fått i arv blant Israels stammer.+  Danittene sendte ut fem menn av sin slekt, dyktige menn fra Sora og Ẹsjtaol,+ for å spionere i landet og utforske det. De sa til dem: «Gå av sted og utforsk landet.» Da mennene kom til Ẹfraims fjellområde, til Mikas hus,+ overnattet de der.  Mens de var i nærheten av Mikas hus, kjente de igjen stemmen* til den unge levitten, så de gikk bort til ham og spurte: «Hvem har ført deg hit? Hva gjør du på dette stedet? Hva er det som holder deg her?»  Han fortalte dem hva Mika hadde gjort for ham og sa: «Han har leid meg til å tjene som prest for ham.»+  Da sa de til ham: «Spør Gud om reisen vår kommer til å lykkes.»  Presten sa til dem: «Gå i fred. Jehova er med dere på reisen.»  Så dro de fem mennene videre og kom til Lajisj.+ De så at folket der bodde trygt og var uavhengig av andre, akkurat som sidonerne. De levde rolig og ubekymret,+ og det var ingen undertrykkende erobrer i landet som plaget dem. De var langt borte fra sidonerne, og de hadde ikke noe med andre å gjøre.  Da de kom tilbake til sine brødre i Sora og Ẹsjtaol,+ spurte brødrene dem: «Hvordan gikk det?»  De svarte: «La oss dra opp mot dem, for vi har sett at landet er svært godt. Hvorfor nøler dere? Dere må ikke utsette å dra av sted og innta landet. 10  Når dere kommer dit, vil dere møte et ubekymret folk+ og se at det er god plass i landet. Gud har gitt dere det, et land der det ikke mangler noe av det som finnes på jorden.»+ 11  Da brøt 600 mann av danittenes slekt opp fra Sora og Ẹsjtaol,+ rustet til kamp. 12  De dro opp og slo leir ved Kirjat-Jẹarim+ i Juda. Det er derfor dette stedet, som ligger vest for Kirjat-Jẹarim, kalles Mạhane-Dan*+ den dag i dag. 13  Derfra dro de videre til Ẹfraims fjellområde og kom til Mikas hus.+ 14  De fem mennene som hadde dratt ut for å spionere i Lajisj-landet,+ sa da til sine brødre: «Visste dere at det finnes en efod,* husguder,* et utskåret bilde og en metallstatue*+ i disse husene? Tenk etter hva dere vil gjøre.» 15  De stanset der og gikk bort til huset til den unge levitten,+ ved Mikas hus, og spurte hvordan det sto til med ham. 16  Imens sto de 600 bevæpnede mennene av Dans stamme+ ved porten. 17  De fem mennene som hadde dratt ut for å spionere i landet,+ gikk inn for å ta det utskårne bildet, efoden,+ husgudene*+ og metallstatuen.*+ (Presten+ sto ved porten sammen med de 600 bevæpnede mennene.) 18  De gikk inn i Mikas hus og tok det utskårne bildet, efoden, husgudene* og metallstatuen.* Presten sa til dem: «Hva er det dere gjør?» 19  Men de sa til ham: «Vær stille. Ikke si noe,* men bli med oss og vær rådgiver* og prest for oss. Hva er best – at du er prest for én manns familie,+ eller at du blir prest for en stamme og slekt i Israel?»+ 20  Presten likte det han hørte, og han tok efoden, husgudene* og det utskårne bildet+ og ble med folket. 21  Så snudde de for å dra videre, og de plasserte barna, husdyrene og de verdifulle tingene lengst fram. 22  De hadde kommet et stykke bort fra Mikas hus da mennene som bodde i husene i nærheten av Mikas hus, samlet seg og satte etter dem. Til slutt innhentet de danittene. 23  Da de ropte til danittene, snudde danittene seg mot dem og sa til Mika: «Hva er i veien? Hvorfor har dere samlet dere?» 24  Til det sa han: «Dere har tatt gudene mine som jeg har laget, og dere har dratt av gårde med presten også. Hva er det igjen til meg? Hvordan kan dere da spørre meg: ‘Hva er i veien?’» 25  Danittene svarte: «Ikke hev stemmen mot oss, ellers kan det være at rasende menn* angriper dere, og det ville koste både deg og din husstand livet.» 26  Danittene dro så videre, og Mika snudde og dro hjem igjen, for han skjønte at de var sterkere enn ham. 27  Etter at de hadde tatt det Mika hadde laget, og presten hans, dro de mot Lajisj.+ Folket der levde rolig og ubekymret.+ De drepte dem med sverdet og brente ned byen. 28  Det fantes ingen som kunne redde byen, for den lå langt fra Sidon, og innbyggerne hadde ikke noe med andre å gjøre. Byen lå på den dalsletten som tilhørte Bet-Rehob.+ Så bygde de byen opp igjen og bosatte seg der. 29  De ga byen navnet Dan+ etter navnet på sin stamfar Dan, som var sønn av Israel.+ Men opprinnelig het byen Lajisj.+ 30  Deretter stilte danittene opp det utskårne bildet+ hos seg. Og Jonatan,+ som var etterkommer av Gersjom,+ Moses’ sønn, og etterkommerne hans var prester for Dans stamme helt til den dagen da innbyggerne i landet ble ført i eksil. 31  De stilte opp det utskårne bildet som Mika hadde laget, og det ble stående der så lenge den sanne Guds hus var i Sjilo.+

Fotnoter

El.: «en arv».
El.: «dialekten».
Betyr «Dans leir».
El.: «avgudsfigurer». Bokst.: «terafim».
El.: «støpt statue».
El.: «den støpte avguden».
El.: «avgudsfigurene». Bokst.: «terafim».
El.: «avgudsfigurene». Bokst.: «terafim».
El.: «den støpte avguden».
Bokst.: «Legg hånden over munnen».
Bokst.: «far».
El.: «avgudsfigurene». Bokst.: «terafim».
El.: «menn som er bitre i sjelen».

Studienoter

Multimedia