Job 7:1–21

7  Er ikke det dødelige menneskes liv på jorden som tvangsarbeid,og er ikke hans dager som dagene til en leiearbeider?+   Som en slave lengter han etter skygge,og som en leiearbeider venter han på lønn.+   Måneder med tomhet er det jeg har fått,og netter med elendighet er jeg blitt tildelt.+   Så snart jeg legger meg, spør jeg: ‘Når kan jeg stå opp?’+ Men natten blir lang, og jeg ligger og vrir meg urolig helt til det blir lyst om morgenen.   Kroppen min er dekket av larver og jordklumper.+ Huden er full av skorper og puss.+   Dagene går fortere enn en vevers skyttel,+de forsvinner uten håp.+   Husk at mitt liv bare er et vindpust,+at jeg aldri mer får oppleve glede.*   Den som ser meg nå, skal ikke lenger se meg. Dine øyne skal se etter meg, men jeg er borte.+   Lik en sky som løses opp og forsvinner,slik er den som går ned i graven* – han kommer ikke opp igjen.+ 10  Han kommer ikke tilbake til sitt hus,og der han bodde, er det ingen som husker ham.+ 11  Derfor legger jeg ikke bånd på min munn. Jeg vil la mitt plagede sinn* tale,jeg vil klage i min dype fortvilelse!*+ 12  Er jeg havet eller et havuhyre,så du må sette vakt over meg? 13  Når jeg sier: ‘Min divan skal trøste meg,min seng skal gjøre sorgen lettere for meg’, 14  da skremmer du meg med drømmer,med syner gjør du meg redd. 15  Jeg vil heller kveles– ja, døden er bedre enn denne kroppen.*+ 16  Jeg hater livet mitt,+ jeg vil ikke leve lenger. La meg være, for mine dager er som et pust.+ 17  Hva er et dødelig menneske, siden du interesserer deg for hamog retter din oppmerksomhet* mot ham?+ 18  Hvorfor gransker du ham hver morgenog prøver ham hvert øyeblikk?+ 19  Hvorfor tar du ikke blikket bort fra megog lar meg være i fred lenge nok til at jeg får svelget mitt eget spytt?+ 20  Hvis jeg har syndet, hvordan kunne det da skade deg, du som holder øye med menneskene?+ Hvorfor har du gjort meg til din skyteskive? Er jeg blitt en byrde for deg? 21  Hvorfor tilgir du ikke min syndog overser det gale jeg har gjort? For snart ligger jeg i støvet,+og du skal lete etter meg, men jeg er borte.»

Fotnoter

Bokst.: «mitt øye aldri mer får se det gode».
El.: «Sjeol», dvs. menneskehetens felles grav. Se Ordforklaringer.
Bokst.: «min ånds trengsel».
El.: «min sjels bitterhet».
Bokst.: «mine knokler».
Bokst.: «ditt hjerte».

Studienoter

Multimedia