Jona 4:1–11
4 Men dette mislikte Jona sterkt, og han ble sint.
2 Han ba derfor til Jehova: «Å, Jehova, var det ikke det jeg tenkte da jeg var i mitt eget land? Det var derfor jeg først prøvde å flykte til Tarsis.+ Jeg visste jo at du er en medfølende* og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på lojal kjærlighet,+ en som føler sorg over ulykke.
3 Ta nå livet mitt, Jehova, for jeg vil heller dø enn leve.»+
4 Jehova spurte: «Er det riktig av deg å være så sint?»
5 Jona gikk da ut av byen og satte seg øst for den. Der laget han seg en løvhytte, og han satt i skyggen av den for å se hvordan det gikk med byen.+
6 Jehova Gud sørget så for at en flaskegresskarplante* vokste opp over Jona, for at den skulle gi skygge til hodet hans og gi ham lindring. Og Jona var veldig glad for flaskegresskarplanten.
7 Men da det begynte å bli lyst neste dag, sendte den sanne Gud en orm som bet flaskegresskarplanten så den visnet.
8 Da solen begynte å skinne, sendte Gud også en glohet østavind. Solen stakk Jona i hodet så han holdt på å besvime. Han ba om å få dø og sa gang på gang: «Jeg vil heller dø enn leve.»+
9 Gud spurte Jona: «Er det riktig av deg å være så sint på grunn av flaskegresskarplanten?»+
Han svarte: «Jeg har rett til å være sint, så sint at jeg vil dø.»
10 Men Jehova sa: «Du syntes det var trist med flaskegresskarplanten, som du ikke hadde hatt noe arbeid med, og som du ikke hadde fått til å vokse opp. Den vokste opp på én natt og visnet på én natt.
11 Skulle ikke jeg da synes synd på den store byen Nịnive,+ der det er mer enn 120 000 mennesker som ikke vet forskjell på rett og galt,* og der det også er mange dyr?»+