Romerne 14:1–23

14  Ta imot den som har svakheter i sin tro,+ men gjør dere ikke til dommere i spørsmål som det er forskjellige meninger om. 2  Én har en tro som tillater ham å spise alt, men den som er svak, spiser bare grønnsaker. 3  Den som spiser, skal ikke se ned på den som ikke spiser. Og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser,+ for Gud har tatt imot ham. 4  Hvilken rett har du til å dømme en annens tjener?+ Det er hans egen herre som bestemmer om han står eller faller.+ Og han skal bli stående, for Jehova kan holde ham stående. 5  Én regner den ene dagen som viktigere enn den andre.+ En annen regner alle dager som like viktige.+ La hver enkelt være fullstendig overbevist i sitt eget sinn. 6  Den som legger vekt på en bestemt dag, gjør det for Jehova. Og den som spiser all slags mat, gjør det for Jehova, for han takker Gud.+ Og den som lar være å spise visse ting, gjør det for Jehova, og også han takker Gud.+ 7  Ingen av oss lever jo bare for seg selv,+ og ingen dør bare for seg selv. 8  For om vi lever, lever vi for Jehova,+ og om vi dør, dør vi for Jehova. Derfor, enten vi lever eller dør, tilhører vi Jehova.+ 9  Kristus døde og ble levende igjen nettopp for at han skulle bli Herre over både døde og levende.+ 10  Men hvorfor dømmer du din bror?+ Eller hvorfor ser du ned på din bror?+ Vi skal jo alle stå foran Guds dommersete.+ 11  For det står skrevet: «‘Så sant jeg lever’,+ sier Jehova, ‘for meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal åpent anerkjenne at jeg er Gud.’»+ 12  Hver enkelt av oss skal altså avlegge regnskap for seg selv overfor Gud.+ 13  La oss derfor ikke lenger dømme hverandre.+ Bestem dere heller for at dere ikke skal legge en snublestein eller en hindring i veien for en bror.+ 14  Som en disippel av Herren Jesus vet jeg og er jeg overbevist om at ikke noe er urent i seg selv.+ Men når noen mener at noe er urent, er det urent for ham. 15  Hvis det du spiser, får din bror til å ta anstøt, følger du ikke lenger kjærlighetens vei.+ Du må ikke la det du spiser, ødelegge for* en som Kristus døde for.+ 16  La derfor ikke det gode dere gjør, bli omtalt som noe dårlig. 17  For Guds rike dreier seg ikke om hva man spiser og drikker,*+ men om rettferdighet og fred og glede med hellig ånd. 18  Den som tjener som en slave for Kristus på denne måten, blir godkjent av Gud og respektert av mennesker. 19  La oss da jage etter det som skaper fred,+ og det som gjør at vi kan bygge hverandre opp.+ 20  Slutt med å rive ned Guds verk bare på grunn av mat.+ Alt er riktignok rent, men hvis man spiser noe som får andre til å snuble, er det skadelig.*+ 21  Det er best å la være å spise kjøtt eller drikke vin eller gjøre noe annet som får din bror til å snuble.+ 22  Den overbevisning* du har, skal du holde for deg selv, og du skal la den være mellom deg og Gud. Lykkelig er den som ikke dømmer seg selv på grunn av det han velger å gjøre. 23  Men hvis han er i tvil når det gjelder noe han spiser, er han allerede dømt fordi han ikke lar seg lede av tro. Ja, alt som ikke er i samsvar med tro, er synd.

Fotnoter

^ El.: «føre til tilintetgjørelse for».
^ El.: «betyr (bokst.: «er») ikke spising og drikking».
^ El.: «galt».
^ Bokst.: «tro».

Studienoter

som har svakheter i sin tro: Det vil si som er usikker på hva hans tro tillater ham å gjøre.

Hvilken rett har du til å dømme en annens tjener?: I denne passasjen (Ro 14:1–12) viser Paulus at de kristne ikke må dømme hverandre i samvittighetsspørsmål. De kristne i menigheten i Roma hadde forskjellig kulturell bakgrunn, og noen dømte sine trosfeller når det gjaldt avgjørelser og handlinger som ikke var i strid med bibelske prinsipper. I verset før (Ro 14:3) sies det at «Gud har tatt imot» både «den som spiser», og «den som ikke spiser». Med spørsmålet her i vers 4 hjalp Paulus trosfellene sine til å tenke på at den personen som de dømte, hadde Jehovas støtte. Paulus bruker en illustrasjon om en tjener og en herre i en husstand. Det var bare tjenerens herre som hadde rett til å innføre regler og begrensninger for tjeneren, å pålegge ham oppgaver og å beholde ham eller si ham opp. Hvis en annen gjorde dette uten å ha blitt bedt om det, ville det være å ta seg friheter, og herren ville med god grunn kunne si til ham: «Hvilken rett har du til å gjøre dette?» På lignende måte er hver enkelt kristen selv ansvarlig overfor Gud, sin Herre, i samvittighetsspørsmål. Ingen kristen har rett til å dømme sin bror, for den broren tilhører bare Gud.

Jehova: I eksisterende greske håndskrifter står det «Herren» (gresk: ho Kỵrios) her. Som det blir forklart i Tillegg C, er det gode grunner til å tro at Guds navn opprinnelig sto i dette verset, men at det senere ble erstattet med tittelen «Herren». Sammenhengen viser at det siktes til Jehova Gud. I denne passasjen i Ro 14:1–12 drøfter Paulus hvor viktig det er at man ikke dømmer hverandre i samvittighetsspørsmål. I Ro 14:10 nevner han at hver enkelt skal «stå foran Guds dommersete». Til støtte for sitt resonnement siterer Paulus i Ro 14:11 fra Jes 45:23, der sammenhengen viser at det er Jehova Gud som snakker (Jes 45:18–22), og tydeligvis også fra Jes 49:18, der Guds navn forekommer. (Se studienote til Ro 14:11.) I Ro 14:12 avslutter Paulus med å si: «Hver enkelt av oss skal altså avlegge regnskap for seg selv overfor Gud.» Både sammenhengen og forbindelsen til De hebraiske skrifter støtter altså bruken av navnet Jehova i hovedteksten. – Se Tillegg C3 innledning; Ro 14:4.

holde ham stående: Det vil si sørge for at han lykkes og beholder sin herres godkjennelse. Ordet «stående» brukes i lignende betydning i Lu 21:36.

sier Jehova: Paulus siterer fra Jes 45:23, der sammenhengen viser at det er Jehova som snakker. (Jes 45:18–22) Men Jes 45:23 inneholder ikke uttrykket «sier Jehova». Noen bibelkommentatorer mener at Paulus også siterte fra Jes 49:18, der det står: «‘Så sant jeg lever’, sier Jehova.» En annen mulighet er at Paulus tok med uttrykket «sier Jehova» for å gjøre det tydelig hvem det er som snakker, og han kan ha lånt ordene fra et av de mange versene i De hebraiske skrifter der dette eller lignende uttrykk forekommer. – 4Mo 14:28; Jer 22:24; 46:18 (26:18, LXX); Ese 5:11; 14:16; 16:48; 17:16; 18:3; 20:31, 33; Sef 2:9.

Jehova: I eksisterende greske håndskrifter står det «Herre» (Kỵrios, uten den bestemte artikkelen på gresk) tre ganger i dette verset. Som det blir forklart i Tillegg C, er det grunn til å tro at Guds navn opprinnelig sto i dette verset, men at det senere ble erstattet med tittelen «Herren». Navnet Jehova er derfor brukt i hovedteksten.

Jehova: I eksisterende greske håndskrifter står det Kỵrios («Herren», med den bestemte artikkelen på gresk) tre ganger i dette verset. Som det blir forklart i Tillegg C, er det grunn til å tro at Guds navn opprinnelig sto i dette verset, men at det senere ble erstattet med tittelen «Herren». Navnet Jehova er derfor brukt i hovedteksten. – Se Tillegg C3 innledning; Ro 14:8.

dommersete: Se Ordforklaringer.

sier Jehova: Paulus siterer fra Jes 45:23, der sammenhengen viser at det er Jehova som snakker. (Jes 45:18–22) Men Jes 45:23 inneholder ikke uttrykket «sier Jehova». Noen bibelkommentatorer mener at Paulus også siterte fra Jes 49:18, der det står: «‘Så sant jeg lever’, sier Jehova.» En annen mulighet er at Paulus tok med uttrykket «sier Jehova» for å gjøre det tydelig hvem det er som snakker, og han kan ha lånt ordene fra et av de mange versene i De hebraiske skrifter der dette eller lignende uttrykk forekommer. – 4Mo 14:28; Jer 22:24; 46:18 (26:18, LXX); Ese 5:11; 14:16; 16:48; 17:16; 18:3; 20:31, 33; Sef 2:9.

Multimedia

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV BIBELEN (STUDIEUTGAVE)
Romerne 14
Norsk
Les Bibelen her
https://cms-imgp.jw-cdn.org/img/p/1001070103/univ/art/1001070103_univ_sqr_xl.jpg
nwtsty