Salme 139:1–24
Til dirigenten. Av David. En sang.
139 Jehova, du har gransket meg, og du kjenner meg.+
2 Du vet når jeg setter meg, og når jeg reiser meg.+
På lang avstand vet du hva jeg tenker.+
3 Du ser* meg når jeg er på reise, og når jeg legger meg.
Du kjenner alle mine veier.+
4 Selv om det ikke er et ord på min tunge, Jehova,vet du allerede hva jeg vil si.+
5 Du er bak meg og foran meg, du omgir meg,og du holder din hånd over meg.
6 Denne kunnskapen går over min forstand.*
Den er så høyt hevet at jeg ikke kan nå opp til den.*+
7 Hvor kan jeg skjule meg for din ånd,og hvor kan jeg flykte fra ditt ansikt?+
8 Hvis jeg steg opp til himmelen, ville du være der,og hvis jeg la meg i graven,* ville du være der.+
9 Hvis jeg fløy bort med daggryets vingerfor å bo ved det fjerneste hav,
10 ville din hånd lede meg der også,og din høyre hånd ville gripe tak i meg.+
11 Hvis jeg sier: «Mørket vil skjule meg!»,da vil natten omkring meg bli lys.
12 Ikke engang mørket ville være for mørkt for deg,men natten ville være lys som dagen.+
For deg er mørke det samme som lys.+
13 For du skapte mine nyrer,du skjermet* meg i mors liv.+
14 Jeg lovpriser deg fordi jeg er skapt så fantastisk at det vekker ærefrykt.+
Dine gjerninger er enestående,+det vet jeg godt.
15 Mine knokler var ikke gjemt for degda jeg ble til i det skjulte,da jeg ble vevd i jordens dyp.+
16 Dine øyne så meg allerede da jeg var et foster.*
I din bok sto det om alle dets delerog om de dagene da de ble formet,før noen av dem var til.
17 Ja, dine tanker er dyrebare for meg, Gud.+
Summen av dem er ufattelig stor!+
18 Hvis jeg prøver å telle dem, vil jeg se at de er flere enn sandkornene.+
Når jeg våkner, er jeg fortsatt hos deg.*+
19 Gud, om du bare ville drepe de onde!+
Da ville voldsmennene* forsvinne fra meg,
20 de som snakker ondskapsfullt om deg.*
De er dine motstandere, og de bruker ditt navn på en uverdig måte.+
21 Hater jeg ikke dem som hater deg, Jehova?+
Har jeg ikke avsky for dem som gjør opprør mot deg?+
22 Jeg har bare hat til overs for dem.+
De er blitt mine fiender.
23 Gransk meg, Gud, og kjenn mitt hjerte.+
Undersøk meg og bli oppmerksom på mine bekymringer.*+
24 Se om jeg har slått inn på* en vei som er skadelig,+og led meg+ på evighetens vei.
Fotnoter
^ Bokst.: «måler».
^ El.: «er for underfull for meg».
^ El.: «fatte den».
^ El.: «Sjeol», dvs. menneskehetens felles grav. Se Ordforklaringer.
^ El. muligens: «vevde».
^ El.: «embryo».
^ El. muligens: «holder jeg fortsatt på med å telle dem».
^ El.: «drapsmennene; mennene med blodskyld».
^ El.: «snakker om deg i samsvar med sine egne tanker».
^ El.: «foruroligende tanker».
^ El.: «har en tilbøyelighet til å følge».