Å leve med en stemningslidelse

STEMNINGSLIDELSER rammer foruroligende mange. Man regner med at over 330 millioner mennesker verden over lider av alvorlig depresjon, en tilstand som kjennetegnes av overveldende nedstemthet og av manglende glede ved hverdagslige aktiviteter. Det er blitt anslått at depresjon vil være den mest utbredte lidelsen nest etter hjerte- og karsykdommer om 20 år. Ja, depresjon er så vanlig at mange omtaler det som «de psykiske lidelsenes forkjølelse».

I de senere år er folk dessuten blitt mer og mer oppmerksom på den sykdommen som kalles bipolar lidelse. Den preges av alvorlige humørsvingninger som veksler mellom depresjon og mani. I en bok som den amerikanske legeforening nylig har utgitt, sies det: «I den depressive fasen av sykdommen kan du bli plaget av selvmordstanker. I den maniske fasen kan du miste dømmekraften og være ute av stand til å innse hvilke følger dine handlinger kan få.»

Man mener at bipolar lidelse rammer to prosent av den amerikanske befolkning, noe som betyr at det bare i USA er flere millioner som er rammet. Men tørre tall kan ikke beskrive hva det innebærer å leve med bipolar lidelse.

Depresjon — overveldende tristhet

De fleste av oss vet hva det vil si å være inne i en trist periode. Etter hvert — kanskje bare etter noen timer eller dager — begynner tristheten å gå over. Men klinisk depresjon er noe langt mer alvorlig. På hvilken måte? «De av oss som ikke er deprimert, vet at de nedturene som følelsene våre tar oss med på, går over,» forklarer dr. Mitch Golant, «men den som er deprimert, har oppturer og nedturer, stadige humørsvingninger, som om han befinner seg på et tog som raser av gårde etter at bremsene har sviktet. Han vet ikke hvordan, når eller om han i det hele tatt kommer seg av toget.»

Klinisk depresjon kan anta mange former. Noen får for eksempel sesongavhengig affektiv lidelse, en lidelse som vanligvis kalles vinterdepresjon fordi den opptrer spesielt i mørketiden. «Folk med vinterdepresjon forteller at depresjonene blir verre jo lenger nord de bor, og jo tettere skydekket er,» sies det i en bok som er utgitt av People’s Medical Society. «Vinterdepresjon er en lidelse som hovedsakelig er knyttet til mørke vinterdager, men i noen tilfeller har den også hatt forbindelse med mørke arbeidssteder innendørs, uvanlig tett skydekke og dessuten synsproblemer.»

 Hva er årsaken til klinisk depresjon? Det vet man ikke sikkert. I noen tilfeller ser det ut til at depresjonen er arvelig betinget, men i de fleste tilfeller utgjør hendelser i den enkeltes liv en viktig faktor. Man har også lagt merke til at det er dobbelt så mange kvinner som menn som får diagnosen. * Men det betyr ikke at menn unngår å bli deprimert. Tvert imot regner man med at mellom fem og tolv prosent av alle menn rammes av klinisk depresjon en eller annen gang i livet.

Når denne typen depresjon rammer en, får den gjennomgripende følger og berører praktisk talt alle sider ved ens liv. Sheila, som selv lider av klinisk depresjon, sier: «Den ryster deg helt inn i ditt innerste. Den  undergraver selvtilliten, selvrespekten og din evne til å tenke klart og treffe beslutninger, og så, når du er langt nok nede, skviser den deg hardt et par ganger, bare for å se om du holder ut.»

En som er deprimert, kan av og til føle lindring ved å snakke om følelsene sine med en medfølende person. (Job 10: 1) Men når det er biokjemiske faktorer inne i bildet, lar ikke depresjonen seg kurere bare ved hjelp av en positiv tankegang. I et slikt tilfelle har den deprimerte faktisk ikke noe herredømme over de mørke sidene ved lidelsen. Den deprimerte forstår dessuten kanskje like lite av sin tilstand som familiemedlemmer og venner gjør.

Tenk for eksempel på Paula, en kristen kvinne som utholdt perioder med nedstemthet som satte henne helt ut av spill, før hun fikk diagnosen depresjon. Hun forteller: «Noen ganger etter kristne møter løp jeg ut i bilen og gråt, uten noen som helst grunn. Jeg ble bare overveldet av ensomhet og følte meg så ulykkelig. Alt tydet på at jeg hadde mange venner som brydde seg om meg, men jeg var ikke i stand til å innse det.»

Noe lignende hendte med Ellen, som fikk en type depresjon som gjorde at hun måtte innlegges på sykehus. «Jeg har to sønner, to søte svigerdøtre og en snill ektemann — og jeg vet at alle er veldig glad i meg,» sier hun. Det er kanskje naturlig å tenke at Ellen hadde all grunn til å glede seg over livet og føle at familien satte pris på henne. Men en som sliter med depresjon, kan bli overmannet av mørke tanker — hvor irrasjonelle de enn måtte være.

Man skal heller ikke glemme at en persons depresjon i høy grad kan påvirke resten av familien. Dr. Golant skriver: «Når en du er glad i, er deprimert, kan det være at du lever med en konstant usikkerhetsfølelse, for du vet aldri helt når vedkommende er ute av en depressiv periode eller kommer inn i en ny. Du kan føle dyp sorg — ja til og med sinne — over at livet, kanskje for alltid, har avveket fra normen.»

Barn oppdager det ofte hvis en av foreldrene er deprimert. «En deprimert kvinnes barn er vare for morens sinnsstemninger og legger nøye merke til hver minste forandring,» skriver dr. Golant. Ifølge dr. Carol Watkins er barn av en deprimert forelder «mer utsatt for å få atferdsvansker, lærevansker og problemer med sine jevnaldrende. De er mer utsatt for å bli deprimerte selv».

Bipolar lidelse — stadige svingninger

Klinisk depresjon kan virkelig være en utfordring. Noen veksler imidlertid mellom maniske og depressive faser, og et slikt sykdomsbilde kalles bipolar lidelse. * «Det eneste som er stabilt med bipolar lidelse, er at den er ustabil,» sier Lucia, som selv er rammet av lidelsen. Ifølge The Harvard Mental Health Letter kan bipolare pasienter i den maniske fasen være «utålelig påtrengende og dominerende, og deres overstadige og hektiske oppstemthet kan plutselig forandre seg til irritabilitet eller raseri».

Lenore husker godt hvor oppstemt hun har vært i de maniske fasene. «Jeg boblet over av energi,» sier hun. «Mange kalte meg superkvinne. Folk kunne si: ’Jeg skulle ønske jeg var mer lik deg.’ Jeg følte ofte at jeg hadde stor makt, som om jeg kunne klare hva som helst. Jeg trente energisk og greide meg med svært lite søvn — kanskje bare to—tre timer om natten. Og når jeg våknet, var energinivået like høyt.»

Etter hvert kom imidlertid tungsinnet over Lenore. «Når jeg var på toppen i den oppstemte fasen,» sier hun, «følte jeg at det var  noe dypt inni meg som kom i opprør, akkurat som en motor som gikk på tomgang og ikke kunne slås av. Som lyn fra klar himmel kunne min oppstemthet forandre seg til en aggressiv og destruktiv sinnsstemning. Helt uten grunn kunne jeg gå til verbalt angrep på en i familien. Jeg ble rasende, hatsk og helt ustyrlig. Etter en slik skremmende episode kunne jeg plutselig bli utmattet, få gråtetokter og bli svært nedstemt. Jeg følte meg mislykket og ond. På den annen side kunne jeg plutselig forandre meg og bli like oppstemt som før, som om ingenting hadde hendt.»

Den uberegnelige oppførselen til en som har bipolar lidelse, bidrar til å gjøre resten av familien forvirret. Mary, som er gift med en som har det, sier: «Det kan være forvirrende å se mannen min glad og snakkesalig og så plutselig se ham nedstemt og innesluttet. Vi må virkelig kjempe for å godta det faktum at han omtrent ikke har noen kontroll over dette.»

Ironisk nok er det ofte slik at bipolar lidelse er minst like fortvilende for den som er rammet. Gloria, som har bipolar lidelse, sier: «Jeg misunner folk som har likevekt og stabilitet i livet sitt. Stabilitet er et sted som vi med bipolar lidelse besøker. Ingen av oss bor der egentlig.»

Hva er årsaken til bipolar lidelse? Bipolar lidelse er arvelig betinget — i enda sterkere grad enn depresjon. Den amerikanske legeforening sier: «Ifølge noen vitenskapelige undersøkelser er det 8 til 18 ganger større sannsynlighet for at bipolare pasienters nærmeste familie — foreldre, søsken eller barn — skal utvikle denne sykdommen, enn for at friske menneskers nærmeste skal gjøre det. Hvis man har et nært familiemedlem med bipolar lidelse, er man dessuten mer utsatt for å få alvorlig depresjon.»

Det ser ut til at bipolar lidelse i motsetning til depresjon rammer like mange menn som kvinner. Som oftest gjør bipolar lidelse seg gjeldende blant unge voksne, men det er også blitt registrert tilfeller blant tenåringer og til og med blant barn. Men det å analysere symptomene og trekke den riktige konklusjonen kan være svært vanskelig, selv for en medisinsk ekspert. «Bipolar lidelse er de psykiske lidelsenes kameleon, for symptomene varierer fra pasient til pasient og fra én episode til en annen, selv hos den samme pasienten,» skriver dr. Francis Mark Mondimore ved Johns Hopkins universitets medisinske fakultet. «Den er et spøkelse som sniker seg innpå sitt offer innhyllet i melankoliens mørke, men som så forsvinner og blir borte i flere år — bare for å vende tilbake i maniens strålende, flagrende, ildrøde drakt.»

Stemningslidelser er vanskelige å diagnostisere og kan være enda vanskeligere å leve med. Men det finnes håp for dem som er rammet.

[Fotnoter]

[Uthevet tekst på side 6]

«Stabilitet er et sted som vi med bipolar lidelse besøker. Ingen av oss bor der egentlig.» — GLORIA

[Ramme/bilde på side 5]

Symptomer på alvorlig depresjon *

● En føler seg trist og nedstemt nesten hver dag, mesteparten av dagen, i minst to uker

● Manglende interesse for aktiviteter som en tidligere fant glede i

● Markert vekttap eller vektøkning

● Økt mengde søvn eller søvnløshet

● Uvanlig hurtige eller langsomme motoriske ferdigheter

● Unormal tretthet, uten noen påviselig årsak

● Mindreverdsfølelse og/eller urimelig skyldfølelse

● Nedsatt konsentrasjonsevne

● Tilbakevendende selvmordstanker

Noen av disse symptomene kan også tyde på dystymi — en mild, men mer kronisk form for depresjon

[Fotnote]