PÅ 300-tallet fvt. sørget en ung makedoner som het Aleksander, for at Hellas * raskt kom inn på verdensarenaen. Han gjorde faktisk Hellas til den femte verdensmakten i bibelhistorien og ble etter hvert kalt Aleksander den store. De foregående verdensrikene som Bibelen forteller om, var Egypt, Assyria, Babylon og Medo-Persia.

Etter Aleksanders død ble hans rike splittet opp og begynte å bli svakere. Men Hellas fortsatte å øve innflytelse gjennom sitt språk og sin kultur, religion og filosofi lenge etter at dette verdensrikets dager var talte.

Den bibelske beretning forteller ikke om noen profeter for Gud som var aktive mens Hellas var et verdensrike, og ingen av Bibelens bøker ble skrevet i den epoken. Men i noen bibelske profetier spiller Hellas en viktig rolle. Og i De kristne greske skrifter, som vanligvis blir kalt «Det nye testamente», blir det ofte vist til gresk innflytelse. Bibelen nevner for eksempel flere ganger et område med ti hellenistiske byer som hovedsakelig lå i Israel, og som ble kalt Dekapolis, et navn som kommer fra gresk og betyr «ti byer». (Matteus 4:25; Markus 5:20; 7:31) Den verdslige historie og imponerende ruiner av teatre, amfiteatre, templer og bad bekrefter at dette området har eksistert.

 Bibelen inneholder også mange hentydninger til gresk kultur og religion, spesielt i boken Apostlenes gjerninger, som ble skrevet av legen Lukas. Her er noen eksempler:

I beretningen om det som skjedde da apostelen Paulus besøkte Aten i år 50 evt., sier Bibelen at byen var «full av avgudsbilder». (Apostlenes gjerninger 17:16) Historiske vitnesbyrd bekrefter at det i Aten med forsteder var fullt av religiøse skulpturer og helligdommer.

Apostlenes gjerninger 17:21 sier: «Alle atenerne og de fremmede som oppholdt seg der, brukte . . . ikke sin fritid til noe annet enn å fortelle om noe eller å høre på noe nytt.» Skriftene til Thukydid og Demosthenes bekrefter at atenerne var veldig glad i å prate og diskutere.

Bibelen sier spesifikt at «de epikureiske og de stoiske filosofene innlot seg i ordskifte med» Paulus og til og med førte ham til Areopagos for å høre mer om hva han hadde å si. (Apostlenes gjerninger 17:18, 19) Aten var kjent for sine mange filosofer, deriblant epikureere og stoikere.

Paulus viser til et alter i Aten med innskriften «For en ukjent gud». (Apostlenes gjerninger 17:23) Altere som var viet til en ukjent gud, var muligens blitt reist av Epimenides fra Kreta.

I sin tale til atenerne siterer Paulus ordene «for vi er også hans avkom», og han tillegger ikke disse ordene én av grekernes diktere, men «noen av dikterne» deres. (Apostlenes gjerninger 17:28) Disse greske dikterne var etter alt å dømme Aratos og Kleanthes.

En forsker trakk av gode grunner denne konklusjonen: «Beretningen om Paulus’ besøk i Aten ser for meg ut til å bære preg av å være en øyenvitneberetning.» Det samme kan sies om Bibelens beskrivelse av det Paulus opplevde i Efesos i Lilleasia. I det første århundre evt. foretrakk denne byen fremdeles sin hedenske greske religion, spesielt dyrkelsen av gudinnen Artemis.

 Artemis-templet, et av oldtidens sju underverker, blir nevnt flere ganger i Apostlenes gjerninger. Vi leser for eksempel at en sølvsmed i Efesos som het Demetrius, drev en blomstrende geskjeft ved å lage Artemis-templer av sølv. Paulus’ forkynnelse i den byen gjorde Demetrius rasende og fikk ham til å si: «Denne Paulus . . . har overtalt en anselig folkemengde og fått dem til å anta en annen mening, idet han sier at de guder som er laget med hender, ikke er guder.» (Apostlenes gjerninger 19:23–28) Demetrius hisset så opp en sint folkemengde, som begynte å rope: «Stor er efesernes Artemis!»

I dag kan du besøke ruinene av Efesos og stedet der Artemis-templet lå. Gamle innskrifter fra Efesos bekrefter dessuten at det ble laget gudebilder til ære for gudinnen, og at et sølvsmedlaug var aktivt i byen.

Omkring 200 år før Aleksander den stores tid skrev Jehova Guds profet Daniel i billedspråk om verdensherredømmet: «Se, det var en geitebukk som kom fra solnedgangen og fór fram over hele jordens overflate, og den rørte ikke ved jorden. Og bukken hadde et iøynefallende horn mellom øynene. Og den kom helt fram til væren som hadde de to hornene, . . . og den kom løpende mot den i sitt voldsomme raseri. Og . . . den tok til å stange væren over ende og brekke dens to horn, og det viste seg at væren ikke hadde kraft til å holde stand framfor den. Så den kastet den til jorden og tråkket den ned . . . Og geitebukken på sin side brisket seg svært; men så snart den ble mektig, ble det store hornet brukket av, og på en iøynefallende måte begynte det å komme opp fire horn i stedet for det, vendt mot himlenes fire vinder.» – Daniel 8:5–8.

Hvem dreide denne profetien seg om? Daniel selv svarer: «Væren som du så, den som hadde de to hornene, står for kongene av Media og Persia. Og den lodne bukken står for kongen av Hellas; og det store hornet som var mellom dens øyne, det står for den første kongen.» – Daniel 8:20–22.

Tenk på det – mens Babylon var den dominerende verdensmakten, forutsa Bibelen at de neste verdensmaktene skulle være Medo-Persia og Hellas! Og som nevnt sier Bibelen spesifikt at «så snart den [geitebukken] ble mektig», skulle «det store hornet» – Aleksander – bli «brukket av» og bli erstattet av fire andre, og det ble dessuten opplyst at ingen av dem skulle være etterkommere av Aleksander. – Daniel 11:4.

Denne profetien ble oppfylt i detalj. Aleksander ble konge i 336 fvt., og før det hadde gått sju år, hadde han slått den mektige perserkongen Dareios III. Deretter fortsatte Aleksander å utvide sitt rike til han døde i 323 fvt., bare 32 år gammel. Ingen enkeltperson etterfulgte ham som enehersker, og ingen etterkommer av ham ble hans etterfølger. Men hans fire fremste generaler – Lysimakhos, Kassandros (Kassander), Selevkos og Ptolemaios – «utropte seg selv til konger» og overtok riket, sies det i boken The Hellenistic Age.

 Under sine felttog oppfylte Aleksander også andre bibelske profetier. Profetene Esekiel og Sakarja, som levde på 600-tallet og 500-tallet fvt., forutsa for eksempel at byen Tyrus skulle bli ødelagt. (Esekiel 26:3–5, 12; 27:32–36; Sakarja 9:3, 4) Esekiel skrev til og med at byens steiner og jord skulle bli lagt «midt ute i vannet». Gikk disse ordene i oppfyllelse?

Merk deg hva Aleksanders tropper gjorde under sin beleiring av Tyrus i 332 fvt. De samlet sammen ruinene av den tidligere fastlandsbyen Tyrus og kastet dem i sjøen for å bygge en veifylling til øybyen Tyrus. Strategien lyktes, og Tyrus falt. «Profetiene mot Tyrus har gått i oppfyllelse, selv til minste detalj», sa en forsker som besøkte stedet på 1800-tallet. *

Aleksanders erobringer førte ikke til at verden ble fredelig og trygg. Som en historiker har sagt, etter å ha gitt en oversikt over oldtidsperioden med gresk styre: «Livsvilkårene for vanlige mennesker . . . hadde endret seg lite.» Opp gjennom historien gjentar denne situasjonen seg ofte og bekrefter gang på gang det Bibelen sier om at «menneske har hersket over menneske til skade for ham». – Forkynneren 8:9.

Men menneskers dårlige styre kommer ikke til å fortsette i det uendelige, for Gud har opprettet en regjering som er langt bedre enn et hvilket som helst styre laget av mennesker. Denne regjeringen, som kalles Guds rike, skal erstatte alle former for menneskelig styre, og dens undersåtter vil kunne glede seg over ekte og varig fred og sikkerhet. – Jesaja 25:6; 65:21, 22; Daniel 2:35, 44; Åpenbaringen 11:15.

Kongen i Guds rike er ingen annen enn Jesus Kristus. I motsetning til maktsyke menneskelige herskere som egentlig ikke er interessert i hvordan folk har det, er Jesus motivert av kjærlighet til Gud og menneskene. Han som skrev Salme 72 i Bibelen, forutsa om Jesus: «Han skal utfri den fattige som roper om hjelp, likeså den nødstilte og den som ingen hjelper har. Han skal synes synd på den ringe og den fattige, og de fattiges sjeler skal han frelse. Fra undertrykkelse og fra vold skal han gjenløse deres sjel.» – Salme 72:12–14.

Ville du like å leve under en slik persons styre? I så fall vil du finne det interessant å lese om den sjette verdensmakten i bibelhistorien, Romerriket, for det var i romertiden at den forutsagte Frelser ble født og satte sitt uutslettelige preg på menneskehetens historie. Les den sjette artikkelen i denne serien, i det neste nummeret av dette bladet.