DATABRUKERE produserer enorme mengder digitale data som må lagres med tanke på senere bruk. Forskere håper å kunne revolusjonere nåværende metoder for digital lagring ved å etterligne et overlegent datalagringssystem som finnes i naturen – DNA.

Tenk over dette: Milliarder av biologiske data er lagret i DNA, som finnes i levende celler. «Vi kan hente det ut fra bein av hårete mammuter . . . og forstå noe av det», sier Nick Goldman ved European Bioinformatics Institute. «Det er også utrolig smått, det er kompakt, og det behøver ikke strøm under lagringen, så det er enkelt å frakte og oppbevare.» Kan menneskelaget informasjon lagres i DNA? Forskere sier ja!

Forskere har framstilt DNA med tekst, bilder og lydfiler innkodet, omtrent på samme måte som data er lagret i digitale medier. Senere er den lagrede informasjonen blitt dekodet med 100 prosents nøyaktighet. Forskere tror at man ved hjelp av denne metoden med tiden vil kunne lagre data som i dag lagres på cirka tre millioner cd-er, i ett gram kunstig DNA. Man regner også med at denne informasjonen kan bli bevart i hundrevis, om ikke tusenvis av år. Etter hvert vil dette systemet kanskje kunne lagre hele verdens digitale arkiv. DNA er derfor blitt kalt «den ultimate harddisk».

Hva mener du? Er lagringskapasiteten til DNA blitt til ved en utvikling? Eller står det en Designer bak?