«Det ble brakt liv i ærbødigheten for Guds mor da . . . de hedenske masser strømmet til kirken,» heter det i et oppslagsverk. Det samme oppslagsverket sier videre om de hedningene som hadde konvertert til kristendommen: «Deres fromhet og religiøse bevissthet var i årtusener blitt formet av dyrkelsen av den ’store mor’-gudinne og den ’guddommelige jomfru’.» – The New Encyclopædia Britannica (1988), bind 16, sidene 326 og 327.

«Du skal bli mor og føde en sønn; Ham skal du gi navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Sønn av den Høieste, . . . derfor skal også det hellige som fødes av deg, kalles Guds Sønn.» – Lukas 1:31–35, norsk katolsk oversettelse av Det nye testamente (1938); uthevet av oss.

Dette bibelverset viser klart og tydelig at Maria var mor til «Guds Sønn», ikke til Gud selv. Kunne hun ha båret Ham som ’himlene ikke kan romme’, i sitt morsliv? (1. Kongebok 8:27) Maria påstod aldri det. Det er læren om en treenighet som har skapt forvirring med hensyn til Marias identitet. Ved å erklære henne for å være Theotokos (et gresk ord som betyr «den gudefødende»), eller «Guds mor», la kirkemøtet i Efesos i 431 evt. grunnlaget for mariadyrkelsen. Byen Efesos, hvor dette kirkemøtet ble holdt, hadde i flere hundre år vært sentrum for tilbedelse av fruktbarhetsgudinnen Artemis.

Mange trekk ved tilbedelsen av gudebildet av Artemis som «falt ned fra himmelen» – for eksempel prosesjonene – ble følgelig innlemmet i mariadyrkelsen. (Apostlenes gjerninger 19:35) En annen praksis som begynte å snike seg inn i den kristne lære, var bruken av mariabilder og andre religiøse bilder.

Sammenlign disse bibelversene: Matteus 13:53–56; Markus 3:31–35; Lukas 11:27, 28