Dette er det korteste av evangeliene. Beretningen er handlingsmettet. Det greske ordet euthỵs, som kan oversettes med «straks», «med det samme» eller lignende, forekommer over 40 ganger. Man vil kunne lese hele Markus’ evangelium på en time eller to og på den måten få en spennende oversikt over Jesu liv og tjeneste.

Ifølge tradisjonen var det apostelen Peter som var kilden til mange av de øyenvitneberetningene Markus skrev ned. (13:3) Det kan passe godt med at Markus var sammen med Peter i Babylon. (1Pe 5:13)

Markus nevner ofte hva Jesus følte, og hvordan han reagerte. (3:5; 7:34; 8:12; 9:36; 10:13–16, 21)

Markus legger større vekt på det Jesus gjorde, enn på hans taler og undervisning. Matteus hadde framhevet at Jesus var den lovte Messias og Konge, mens Markus får fram at Jesus var en handlingens mann – han var Guds Sønn som gjorde mirakler, den seirende Frelser. Markus forteller om minst 19 mirakler, men gjengir bare noen få av Jesu illustrasjoner. Én av dem står bare i hans evangelium. (4:26–29)

Dette evangeliet kan ha blitt skrevet i årene 60–65 evt., mens Markus besøkte Paulus i Roma.

Matteus skrev sitt evangelium med jødene i tankene, men Markus skrev tydeligvis først og fremst med tanke på romerne. Han forklarer jødiske skikker og lærespørsmål som var fremmede for ikke-jødiske lesere. (2:18; 7:3, 4; 14:12; 15:42) Han oversetter hebraiske og arameiske uttrykk. (3:17; 5:41; 7:11, 34; 14:36; 15:22, 34) Han kommer med ekstra opplysninger om geografiske steder og om årstider, noe som jødiske lesere ikke trengte. (1:12, 13; 11:13; 13:3) Han oppgir verdien av mynter som jødene brukte, i romersk valuta. (Se studienote til Mr 12:42.) Han bruker flere latinske uttrykk og idiomer enn de andre evangelieskribentene gjør. Noen eksempler på dette er: speculator (livvakt), praetorium (stattholderens bolig) og centurio (offiser). (6:27; 15:16, 39)