Markus: Det latinske, eller romerske, tilnavnet til den «Johannes» som er nevnt i Apg 12:12. Moren hans, Maria, bodde i Jerusalem og ble tidlig en disippel. Johannes Markus var «Barnabas’ fetter» (Kol 4:10) og reisefelle. Markus reiste også sammen med Paulus og andre misjonærer blant de første kristne. (Apg 12:25; 13:5, 13; 2Ti 4:11) Det står ikke i evangeliet hvem som skrev det, men skribenter fra 100- og 200-tallet evt. sier at Markus var skribenten.

Det gode budskap ifølge Markus: Ingen av de fire evangelieskribentene oppgir seg selv som skribent, og tittelen var tydeligvis ikke en del av den opprinnelige teksten. I noen håndskrifter til Markus’ evangelium står tittelen Euaggẹlion Katạ Mạrkon (Det gode budskap [eller: Evangeliet] ifølge Markus), mens i andre brukes en kortere tittel, Katạ Mạrkon (Ifølge Markus). Man vet ikke nøyaktig når slike titler ble føyd til eller begynte å bli brukt. Noen mener at det skjedde på 100-tallet evt., for den lange tittelen er funnet i noen evangeliehåndskrifter som er datert til slutten av 100-tallet eller begynnelsen av 200-tallet. Noen bibelkommentatorer mener at de første ordene i Markus’ bok («Her begynner det gode budskap om Jesus Kristus, Guds Sønn») kan være grunnen til at betegnelsen «evangelium» (som betyr «godt budskap») begynte å bli brukt når man omtalte disse beretningene. Det er mulig at man begynte å bruke slike titler sammen med navnet på skribenten av praktiske grunner, for på den måten var det lett å skille bøkene fra hverandre.

det gode budskap: Første forekomst av det greske ordet euaggẹlion, som blir oversatt med «evangelium» i flere norske bibler. Et beslektet gresk uttrykk, euaggelistẹs, som kan oversettes med «evangelist», betyr «en forkynner av et godt budskap». – Apg 21:8; Ef 4:11; 2Ti 4:5 og studienote.

det gode budskap: Det greske ordet euaggẹlion kommer fra ordene eu, som betyr «godt; bra», og ạggelos, «en som overbringer nyheter; en som forkynner (kunngjør)». (Se Ordforklaringer.) Det blir oversatt med «evangeliet» i flere norske bibler. Det beslektede greske uttrykket som kan oversettes med «evangelist» (euaggelistẹs), betyr «en forkynner av et godt budskap». – Apg 21:8; Ef 4:11; 2Ti 4:5 og studienote.

det gode budskap: Se studienoter til Mt 4:​23; 24:14 og Ordforklaringer.

det gode budskap om Jesus Kristus: Dette uttrykket på gresk kan også oversettes med «Jesu Kristi gode budskap», det vil si det gode budskapet som Jesus forkynte.

Guds Sønn: I enkelte håndskrifter er ordene «Guds Sønn» ikke med, men den lange gjengivelsen har solid støtte i håndskriftmaterialet.

profeten Jesajas bok: Sitatet som følger, er en kombinasjon av profetier fra Mal 3:1 og Jes 40:3. Begge profetiene blir anvendt på døperen Johannes. Hensikten med parentesen er å skille sitatet fra Malaki fra sitatet fra Jesaja, som begynner i vers 3, og som framhever innholdet i Johannes’ budskap. Sitatet fra Malaki dreier seg om Johannes’ rolle som sendebud. Hele passasjen blir tilskrevet Jesaja, kanskje fordi sitatet fra Jesaja inneholder den delen som det skal legges mest vekt på.

Jeg sender: Eller: «Se, jeg sender». Det greske ordet idou, som svarer til «se», brukes ofte for å rette oppmerksomheten mot det som kommer. Det oppmuntrer leseren til å se for seg det som skjer, eller merke seg en detalj i en beretning. Det brukes også for å framheve noe eller for å introdusere noe nytt eller overraskende. I De kristne greske skrifter brukes dette greske ordet flest ganger i Matteus og Lukas og i Åpenbaringen. Et tilsvarende uttrykk brukes ofte i De hebraiske skrifter.

Jehovas: I dette sitatet fra Jes 40:3 står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten. (Se Tillegg C.) Matteus anvender denne profetien på det som døperen Johannes gjorde for å bane vei for Jesus. I Johannes’ evangelium anvender døperen Johannes denne profetien på seg selv. – Joh 1:23.

Jehovas: I Jes 40:3, som er sitert her, står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten. (Se Tillegg A5 og C.) Evangelieskribentene Matteus, Markus og Lukas anvender denne profetien på døperen Johannes, og her i Johannes’ evangelium anvender døperen Johannes denne profetien på seg selv. Johannes skulle gjøre Jehovas vei jevn i den forstand at han skulle være forløperen for Jesus, som ville representere sin Far og komme i sin Fars navn. – Joh 5:43; 8:29.

Gjør hans veier jevne: Sikter kanskje til en praksis blant herskere i fortiden. Når de skulle foreta en reise, sendte de ofte noen menn i forveien for at de skulle rydde vei for kongens vogn ved å fjerne store steiner, jevne ut hauger og bygge veifyllinger.

Jehovas: I dette sitatet fra Jes 40:3 står Guds navn, representert ved fire hebraiske konsonanter (translittereres JHWH), i den hebraiske grunnteksten. (Se Tillegg C.) Markus anvender denne profetien på det som «døperen Johannes» (Mr 1:4) gjorde for å bane vei for Jesus. – Se studienoter til Mt 3:3; Joh 1:23.

Gjør hans veier jevne: Se studienote til Mt 3:3.

døperen: Eller: «neddukkeren». Uttrykket blir tydeligvis brukt som et slags tilnavn, noe som viser at det å døpe i vann var karakteristisk for Johannes. Den jødiske historieskriveren Flavius Josefus skrev om «Johannes, med tilnavnet døperen».

Judea-ødemarken: Den stort sett ubebodde, ufruktbare skråningen på østsiden av Judas fjellområde som strekker seg nedover mot den vestlige bredden av Jordan og Dødehavet. Terrenget har et fall på cirka 1200 m. Johannes begynner sin tjeneste i den delen av denne ødemarken som lå nord for Dødehavet.

angre: Det greske ordet som blir brukt her, kan bokstavelig gjengis med «å endre sinn». Det sikter til en forandring i tenkemåte, holdning eller hensikt. I denne sammenhengen har «anger» å gjøre med en persons forhold til Gud. – Se studienoter til Mt 3:8, 11 og Ordforklaringer: «Anger».

frukt som viser at dere angrer: Eller: «frukt som passer for anger». Sikter til handlinger og andre synlige tegn som ville vise at de som hørte på Johannes, hadde forandret tenkemåte og holdning. – Lu 3:8; Apg 26:20; se studienoter til Mt 3:2, 11 og Ordforklaringer: «Anger».

døper dere: Eller: «neddukker dere». Det greske ordet baptịzo betyr «å dyppe; å neddukke». Flere bibelske eksempler bekrefter at det er snakk om fullstendig neddukking. En gang døpte Johannes på et sted i Jordandalen i nærheten av Salim «fordi det var mye vann der». (Joh 3:23) I forbindelse med at Filip døpte den etiopiske hoffmannen, står det at «både Filip og hoffmannen gikk ned i vannet». (Apg 8:38) Det samme greske ordet er brukt i Septuaginta i 2Kg 5:14, der det står at Naaman «dukket seg sju ganger i Jordan».

angrer: Bokstavelig: «endrer sinn». – Se studienoter til Mt 3:2, 8 og Ordforklaringer.

døperen: Eller: «neddukkeren». Her og i Mr 6:​14, 24 brukes det på gresk et partisipp som også kan oversettes med «en som døper». I Mr 6:25; 8:28 og i Matteus og Lukas brukes en annen, men nær beslektet betegnelse, nemlig substantivet baptistẹs. I Mr 6:24, 25 brukes partisippet og substantivet om hverandre. – Se studienote til Mt 3:1.

ødemarken: Det vil si Judea-ødemarken. – Se studienote til Mt 3:1.

at folk skulle la seg døpe som symbol på at de hadde angret: Bokstavelig: «angerens dåp». Dåpen vasket ikke bort synder. Men de som ble døpt av Johannes, ga offentlig uttrykk for at de angret sine synder mot Loven, og viste at de var bestemt på å forandre oppførselen sin. Denne angrende holdningen bidro til å lede dem til Kristus. (Ga 3:24) Slik gjorde Johannes et folk forberedt på å se den frelse som Gud hadde skaffet til veie. – Lu 3:3–6; se studienoter til Mt 3:​2, 8, 11 og Ordforklaringer: «Dåp; døpe»; «Anger».

De bekjente åpent sine synder: Sikter til folk som offentlig innrømmet sine synder mot lovpakten.

døper dere: Eller: «neddukker dere». Det greske ordet baptịzo betyr «å dyppe; å neddukke». Flere bibelske eksempler bekrefter at det er snakk om fullstendig neddukking. En gang døpte Johannes på et sted i Jordandalen i nærheten av Salim «fordi det var mye vann der». (Joh 3:23) I forbindelse med at Filip døpte den etiopiske hoffmannen, står det at «både Filip og hoffmannen gikk ned i vannet». (Apg 8:38) Det samme greske ordet er brukt i Septuaginta i 2Kg 5:14, der det står at Naaman «dukket seg sju ganger i Jordan».

Folk i hele ... alle innbyggerne: «Hele» og «alle» brukes her som hyperboler og understreker hvor stor interesse Johannes’ forkynnelse vakte. Det betyr ikke at hver eneste innbygger i Judea eller Jerusalem dro ut for å treffe ham.

de bekjente åpent sine synder: Se studienote til Mt 3:6.

døpt: Eller: «neddukket». – Se studienote til Mt 3:​11 og Ordforklaringer: «Dåp; døpe».

klær av kamelhår: Johannes’ klær av vevd kamelhår og hans lærbelte minner om klesdrakten til profeten Elia. – 2Kg 1:8; Joh 1:21.

gresshopper: Gresshopper er proteinrike, og ifølge Moseloven var de rene og kunne spises. – 3Mo 11:21, 22.

vill honning: Det vil si honning fra ville bier i ødemarken, ikke fra bikuber som mennesker tar hånd om. Det var ikke uvanlig at folk som bodde i ødemarken, spiste gresshopper og vill honning.

klær av kamelhår: Se studienote til Mt 3:4.

gresshopper: Se studienote til Mt 3:4.

vill honning: Se studienote til Mt 3:4.

er sterkere: I betydningen «har større myndighet».

sandalene: Å ta av noen sandalene og bære dem eller å løsne remmene på en annens sandaler (Mr 1:7; Lu 3:16; Joh 1:27) ble sett på som en triviell oppgave, en oppgave som slaver ofte tok seg av.

sterkere: Se studienote til Mt 3:​11.

sandalene: Se studienote til Mt 3:​11.

døper dere: Eller: «neddukker dere». Det greske ordet baptịzo betyr «å dyppe; å neddukke». Flere bibelske eksempler bekrefter at det er snakk om fullstendig neddukking. En gang døpte Johannes på et sted i Jordandalen i nærheten av Salim «fordi det var mye vann der». (Joh 3:23) I forbindelse med at Filip døpte den etiopiske hoffmannen, står det at «både Filip og hoffmannen gikk ned i vannet». (Apg 8:38) Det samme greske ordet er brukt i Septuaginta i 2Kg 5:14, der det står at Naaman «dukket seg sju ganger i Jordan».

har døpt dere: Eller: «har neddukket dere». – Se studienote til Mt 3:​11 og Ordforklaringer: «Dåp; døpe».

døpe dere med hellig ånd: Eller: «neddukke dere i hellig virksom kraft». Her gjør døperen Johannes kjent at Jesus ville innføre en ny ordning, dåp med hellig ånd. De som blir døpt med Guds ånd, blir hans åndsavlede sønner og får utsikter til å leve i himmelen og herske som konger over jorden. – Åp 5:9, 10.

det 15. året av keiser Tiberius’ regjeringstid: Keiser Augustus døde den 17. august år 14 evt. (etter den gregorianske kalender). Den 15. september lot Tiberius det romerske senatet utrope ham til keiser. Hvis man regnet regjeringstiden fra Augustus døde, strakte Tiberius’ 15. regjeringsår seg fra august i år 28 til august i år 29. Hvis regjeringstiden ble regnet fra han formelt ble utropt til keiser, strakte det 15. året seg fra september i år 28 til september i år 29. Johannes begynte tydeligvis sin tjeneste om våren i år 29, som er innenfor det 15. året av keiser Tiberius’ regjeringstid. I Tiberius’ 15. år var Johannes rundt 30 år, som var den alderen da de levittiske prestene begynte sin tjeneste ved templet. (4Mo 4:2, 3) Da Jesus ble døpt av Johannes og «begynte sin tjeneste», var også han «omkring 30 år», ifølge Lu 3:21–23. Jesus døde i vårmåneden nisan, så hans tjeneste, som strakte seg over tre og et halvt år, begynte etter alt å dømme om høsten, omkring måneden etanim (september/oktober). Johannes var sannsynligvis seks måneder eldre enn Jesus og begynte tydeligvis sin tjeneste seks måneder før Jesus. (Lu, kap. 1) Det er derfor rimelig å anta at Johannes begynte sin tjeneste om våren i år 29. – Se studienoter til Lu 3:23; Joh 2:13.

På den tiden: Ifølge Lu 3:1–3 begynte døperen Johannes sin tjeneste «i det 15. året av keiser Tiberius’ regjeringstid», det vil si om våren i år 29 evt. (Se studienote til Lu 3:1.) Omkring seks måneder senere, om høsten i år 29 evt., kom Jesus til Johannes for å bli døpt. – Se Tillegg A7.

himmelen: Kan sikte til den fysiske himmelen eller til den åndelige himmelen.

Med det samme: Den første av 11 forekomster av det greske ordet euthỵs i Markus, kapittel 1. (Mr 1:10, 12, 18, 20, 21, 23, 28–30, 42, 43) Det greske ordet blir oversatt med «med det samme», «straks», «så snart» eller lignende, avhengig av sammenhengen. Det at Markus bruker dette ordet så ofte – over 40 ganger i sitt evangelium – gjør beretningen livfull og gir den et intenst preg.

så han: Sikter tydeligvis til Jesus. Som det framgår av Joh 1:32, 33 var døperen Johannes også vitne til dette, men det ser ut til at Markus’ beretning er sett fra Jesu perspektiv.

himmelen: Se studienote til Mt 3:16.

himmelen delte seg: Gud sørget etter alt å dømme for at Jesus kunne oppfatte og forstå ting som hadde med himmelen å gjøre. Det er mulig at han nå kunne huske sitt liv i himmelen før han kom til jorden. Jesu uttalelser etter at han var blitt døpt, særlig den inderlige bønnen han ba om kvelden etter påskemåltidet i år 33, viser at han da visste om sin førmenneskelige tilværelse. Den bønnen viser også at han husket det han hadde hørt av sin Far og hadde sett ham gjøre, og at han husket den herligheten han selv hadde hatt i himmelen. (Joh 6:46; 7:28, 29; 8:26, 28, 38; 14:2; 17:5) Det kan være at Jesus fikk tilbake minnet om alt dette i forbindelse med at han ble døpt og salvet.

over: Eller: «inn i», det vil si for å komme inn i ham.

som en due: Duer ble brukt til hellige formål og kunne ha symbolsk betydning. De ble båret fram som ofre. (Mr 11:15; Joh 2:14–16) De symboliserte uskyldighet og renhet. (Mt 10:16) En due som Noah sendte ut fra arken, kom tilbake med et olivenblad i nebbet, noe som viste at vannet hadde trukket seg tilbake fra jorden (1Mo 8:11), og at en tid med hvile og fred lå foran menneskene. (1Mo 5:29) Det kan derfor være at Jehova brukte duen ved Jesu dåp for å rette oppmerksomheten mot Jesu rolle som Messias, Guds rene og syndfrie Sønn, som skulle ofre sitt liv for menneskene og legge grunnlaget for en periode med hvile og fred under sitt styre som Konge. Da ånden, eller Guds virksomme kraft, kom ned over Jesus i forbindelse med at han ble døpt, kan det ha minnet om hvordan en due flakser med vingene like før den lander.

en røst: Den andre av tre anledninger der evangeliene forteller at Jehova talte direkte til mennesker. – Se studienoter til Mr 1:​11; Joh 12:28.

en røst: Den tredje av tre anledninger der evangeliene forteller at Jehova talte direkte til mennesker. Den første gangen var i forbindelse med Jesu dåp i år 29, og det står om dette i Mt 3:16, 17; Mr 1:11; Lu 3:22. Den andre gangen var i forbindelse med Jesu forvandling i år 32, og det står om dette i Mt 17:5; Mr 9:7; Lu 9:35. Den tredje gangen, som er nevnt bare i Johannes’ evangelium, var i år 33, kort tid før Jesu siste påske. Jehova svarte på Jesu bønn om at hans Far måtte herliggjøre sitt navn.

har godkjent: Eller: «er svært fornøyd med; gleder meg stort over». Det samme uttrykket er brukt i Mt 12:18, som er et sitat fra Jes 42:1 om den lovte Messias, eller Kristus. Det at den hellige ånd ble utøst, og den kunngjøringen Gud kom med om sin Sønn, gjorde det klart at Jesus var den lovte Messias. – Se studienote til Mt 12:18.

har godkjent: Eller: «er svært fornøyd med». – Se studienote til Mt 3:17.

det hørtes en røst fra himmelen: Den første av tre anledninger der evangeliene forteller at Jehova talte direkte til mennesker. – Se studienoter til Mr 9:7; Joh 12:28.

Du er min Sønn: Som åndeskapning var Jesus Guds Sønn. (Joh 3:16) Fra Jesus ble født som menneske, var han «Guds sønn» i samme forstand som den fullkomne Adam hadde vært det. (Lu 1:35; 3:38) Men det virker sannsynlig at Guds ord her skal oppfattes som mer enn bare en uttalelse om hvem Jesus var. Ved å komme med denne kunngjøringen samtidig som den hellige ånd ble utøst, viste Gud tydeligvis at mennesket Jesus ble avlet som Hans åndelige Sønn. Han ble «født på nytt» med håp om å vende tilbake til livet i himmelen, og han ble salvet med ånd til å være Guds utnevnte Konge og Øversteprest. – Joh 3:3–6; 6:51; se også Lu 1:31–33; He 2:17; 5:1, 4–10; 7:1–3.

Jeg har godkjent deg: Eller: «Jeg er svært fornøyd med deg; Jeg gleder meg stort over deg.» Det samme uttrykket er brukt i Mt 12:18, som er et sitat fra Jes 42:1 om den lovte Messias, eller Kristus. Det at den hellige ånd ble utøst, og den kunngjøringen Gud kom med om sin Sønn, gjorde det klart at Jesus var den lovte Messias. – Se studienoter til Mt 3:​17; 12:18.

ånden: Eller: «den virksomme kraft». Det greske ordet pneuma sikter her til Guds ånd, som kan virke som en drivkraft og få en person til å gjøre det som er i harmoni med Guds vilje. – Lu 4:1; se Ordforklaringer: «Ånd».

Satan: Fra det hebraiske ordet satạn, som betyr «motstander».

Satan: Se studienote til Mt 4:10.

de ville dyrene: På Jesu tid fantes det mange flere ville dyr i dette området enn det gjør i dag. Villsvin, hyener, leoparder, løver og ulver holdt til i ødemarken. Markus er den eneste av evangelieskribentene som nevner at det fantes ville dyr her. Det ser ut til at han skrev først og fremst for ikke-jødiske lesere, deriblant romere og andre som ikke var så godt kjent med de geografiske forholdene i Israel.

rike: Eller: «kongerike; kongedømme». Dette er den første forekomsten av det greske ordet basileia, som sikter til et styre utøvd av en konge og til det området og den befolkningen som en konge hersker over. Av de 162 gangene dette greske ordet står i De kristne greske skrifter, finner man 55 i Matteus’ beretning, og det sikter som oftest til Guds himmelske styre. Matteus bruker dette ordet så ofte at hans evangelium er blitt kalt evangeliet om Riket. – Se Ordforklaringer: «Guds rike».

himmelens rike: Dette uttrykket forekommer rundt 30 ganger og bare i Matteus’ evangelium. Markus og Lukas bruker det parallelle uttrykket «Guds rike» i sine evangelier. Bruken av de parallelle uttrykkene viser at «Guds rike» har sitt regjeringssete i den åndelige himmelen, og at det hersker derfra. – Mt 21:43; Mr 1:15; Lu 4:43; Da 2:44; 2Ti 4:18.

himmelens rike er kommet nær: Dette budskapet om en ny verdensregjering var temaet for Jesu forkynnelse. (Mt 10:7; Mr 1:15) Døperen Johannes begynte å forkynne et lignende budskap omtrent seks måneder før Jesus ble døpt. (Mt 3:1, 2) Men Jesus kunne med utvidet mening si at Riket var «kommet nær», ettersom han, som var salvet som den framtidige Kongen, nå var midt iblant dem. Det står ikke noe sted at disiplene etter Jesu død fortsatte å forkynne at Riket var «kommet nær».

riket: I Bibelen blir det ordet som er gjengitt med «rike», brukt på forskjellige måter, blant annet i betydningen «det området eller landet som blir styrt av en konge», «kongemakt», «kongerike» og «å bli styrt av en konge». Her brukes det tydeligvis om det å motta de godene eller velsignelsene som er knyttet til det å bli styrt av Guds rike, og det å glede seg over livet i det området dette riket styrer over.

Tiden er inne: Eller: «Den fastsatte tiden er inne». I denne sammenhengen sikter «tiden» (gresk: kairọs) til den tiden da det ifølge Skriftene var forutsagt at Jesu tjeneste skulle begynne og folk skulle få muligheten til å tro på det gode budskap. Det samme greske ordet blir brukt om «tiden» for å bli inspisert i forbindelse med Jesu tjeneste (Lu 12:56; 19:44) og om den «fastsatte tid» for Jesu død. – Mt 26:18.

Guds rike: Dette uttrykket forekommer 14 ganger i Markus’ evangelium. Matteus bruker uttrykket bare fire ganger ifølge den opprinnelige teksten (Mt 12:28; 19:24; 21:31; 21:43), men han bruker det parallelle uttrykket «himmelens rike» rundt 30 ganger. (Sammenlign Mr 10:23 med Mt 19:23, 24.) Budskapet om Riket var temaet for Jesu forkynnelse. (Lu 4:43) Riket blir nevnt over 100 ganger i de fire evangeliene, og i de fleste av disse tilfellene er det i uttalelser som Jesus kom med. – Se studienoter til Mt 3:2; 4:​17; 25:34.

Galilea-sjøen: En ferskvannssjø i det nordlige Israel. Denne innsjøen kalles også Kinneret-sjøen (4Mo 34:11), Gennesaret-sjøen (Lu 5:1) og Tiberias-sjøen. (Joh 6:1) Den ligger gjennomsnittlig 210 m under havoverflaten. Den er 21 km lang fra nord til sør og 12 km bred. Den største dybden er cirka 48 m. – Se Tillegg A7, Kart 3B, «Hendelser ved Galilea-sjøen».

kaste et garn: En dyktig fisker kunne vade eller være om bord i en liten båt og kaste et rundt garn på en slik måte at garnet landet flatt på vannets overflate. Garnet, som kunne være 6–8 m i diameter, var utstyrt med lodd rundt kanten, slik at det sank og fanget fisken.

fiskere: Å være fisker var et vanlig yrke i Galilea. Peter og broren hans, Andreas, fisket ikke alene, men drev tydeligvis fiskerivirksomhet sammen med Jakob og Johannes, sønnene til Sebedeus. – Mr 1:16–21; Lu 5:7, 10.

Galilea-sjøen: Se studienote til Mt 4:​18.

kaste garn: Se studienote til Mt 4:18.

fiskere: Se studienote til Mt 4:18.

menneskefiskere: Et ordspill basert på det yrket Simon og Andreas hadde. Det antyder at de skulle «fange mennesker levende» til Riket. (Lu 5:10, fotn.) Det kan også være en antydning om at arbeidet med å gjøre disipler i likhet med å fiske ville være et hardt og anstrengende arbeid som krevde utholdenhet, men som ikke alltid ga store resultater.

menneskefiskere: Se studienote til Mt 4:​19.

fulgte ham: Peter og Andreas hadde allerede vært disipler av Jesus i mellom seks måneder og et år. (Joh 1:35–42) Nå oppfordrer Jesus dem til å slutte som yrkesfiskere og følge ham på heltid. – Lu 5:1–11; se studienote til Mt 4:22.

fulgte ham: Se studienote til Mt 4:20.

Jakob ... og hans bror Johannes: Jakob blir alltid nevnt sammen med sin bror Johannes, og i de fleste tilfellene blir han nevnt først. Dette kan tyde på at han var den eldste av de to. – Mt 4:21; 10:2; 17:1; Mr 1:29; 3:17; 5:37; 9:2; 10:35, 41; 13:3; 14:33; Lu 5:10; 6:14; 8:51; 9:28, 54; Apg 1:13.

Sebedeus: Muligens en onkel av Jesus. Etter alt å dømme var han gift med Salome, som sannsynligvis var en søster av Maria, Jesu mor. Johannes og Jakob var i så fall Jesu fettere. – Se studienote til Mr 15:40.

Jakob ... og hans bror Johannes: Se studienote til Mt 4:​21.

Sebedeus: Se studienote til Mt 4:21.

fiskere: Å være fisker var et vanlig yrke i Galilea. Peter og broren hans, Andreas, fisket ikke alene, men drev tydeligvis fiskerivirksomhet sammen med Jakob og Johannes, sønnene til Sebedeus. – Mr 1:16–21; Lu 5:7, 10.

sammen med leiearbeiderne: Det er bare Markus som nevner «leiearbeiderne» i forbindelse med den fiskerivirksomheten som Sebedeus og sønnene hans drev. Peter, som tydeligvis var forretningspartner med dem og øyenvitne til det meste av det Markus skrev, kan ha vært kilden til denne opplysningen. (Lu 5:5–11; se også «Introduksjon til Markus».) Det at Sebedeus og sønnene hans leide inn arbeidere og hadde mer enn en båt (ifølge beretningen i Lukas), tyder på at virksomheten deres gikk bra. – Se studienote til Mt 4:​18.

Kapernaum: Fra et hebraisk navn som betyr «Nahums landsby» eller «trøstens landsby». (Na 1:1, fotn.) En by som hadde stor betydning i forbindelse med Jesu tjeneste på jorden. Den lå ved den nordvestlige bredden av Galilea-sjøen og blir kalt Jesu «egen by» i Mt 9:1.

Kapernaum: Se studienote til Mt 4:​13.

synagogen: Se Ordforklaringer.

den måten han underviste på: Dette uttrykket, som også kan oversettes med «hans undervisning», sikter ikke bare til Jesu undervisningsmetoder, men omfatter også det han lærte andre.

ikke som de skriftlærde: Jesus siterer ikke kjente rabbinere for å bruke dem som autoritet, slik de skriftlærde pleide å gjøre, men han taler med myndighet som Jehovas representant og baserer sin undervisning på Guds Ord. – Joh 7:16.

en uren ånd: Markus bruker dette uttrykket og ordet «demon» om hverandre. (Sammenlign Mr 1:​23, 26, 27 med 1:​34, 39 og Mr 3:​11, 30 med 3:​15, 22.) Uttrykket framhever at demonene er moralsk og åndelig urene, og også at de har uren innflytelse på mennesker.

han ropte: Da mannen ropte det som står i vers 24, snakket Jesus strengt til den urene ånden, den som ordene egentlig kom fra. – Mr 1:25; Lu 4:35.

Hva har vi med deg å gjøre ...?: Eller: «Hva har vi til felles med deg?» Bokstavelig gjengitt lyder dette retoriske spørsmålet: «Hva for oss og for deg?» Dette semittiske idiomet forekommer i De hebraiske skrifter (Jos 22:24; Dom 11:12; 2Sa 16:10; 19:22; 1Kg 17:18; 2Kg 3:13; 2Kr 35:21; Ho 14:8), og et tilsvarende gresk uttrykk er brukt i De kristne greske skrifter. (Mt 8:29; Mr 1:24; 5:7; Lu 4:34; 8:28; Joh 2:4) Nøyaktig hva det betyr, kan variere, avhengig av sammenhengen. I dette verset uttrykker det fiendtlighet og avvisning, og noen mener at det kan oversettes med: «Ikke plag oss!», eller: «La oss være i fred!» I andre sammenhenger er det ikke knyttet forakt, arroganse eller fiendtlighet til uttrykket, men det er brukt som uttrykk for at man ikke er enig i et synspunkt, eller at man ikke vil involvere seg i en foreslått handling. – Se studienote til Joh 2:4.

Hva har vi med deg å gjøre ...?: Se studienote til Mt 8:​29.

vi ... Jeg: Siden det er nevnt bare én uren ånd i vers 23, sikter den ånden som har kontroll over mannen, tydeligvis til seg selv og andre demoner når han bruker flertallspronomenet «vi», og så bare til seg selv når han bruker entallspronomenet «jeg».

Ti stille: Bokstavelig: «Få satt munnkurv på deg». Den urene ånden visste at Jesus var Kristus, eller Messias, og tiltalte ham som «Guds Hellige» (vers 24), men Jesus ville ikke la demonene vitne om ham. – Mr 1:34; 3:11, 12.

Simons svigermor: Det vil si svigermoren til Peter, også kalt Kefas. (Joh 1:42) Denne bemerkningen stemmer med Paulus’ ord i 1Kt 9:5, som viser at Kefas var gift. Svigermoren til Peter bodde tydeligvis i Peters hjem, et hjem som han delte med sin bror Andreas. – Mr 1:29–31; se studienote til Mt 10:2, som forklarer de forskjellige måtene denne apostelen blir nevnt ved navn på.

lå syk med høy feber: Matteus og Markus skriver om Peters svigermor at hun «lå til sengs og hadde feber». (Mt 8:14; Mr 1:30) Det er bare Lukas – tydeligvis fordi han var lege – som forteller noe om hvor syk hun var, ved å si at hun hadde «høy feber». – Se «Introduksjon til Lukas».

Simons svigermor: Se studienote til Lu 4:38.

hadde feber: Se studienote til Lu 4:38.

Da det ble kveld: Det vil si da sabbatsdagen var over, som parallellberetningene i Mr 1:21–32 og Lu 4:31–40 viser.

Da det ble kveld: Det vil si den kvelden som markerte begynnelsen på 14. nisan. – Se Tillegg A7 og B12.

solen hadde gått ned: Sabbatsdagen endte ved solnedgang. (3Mo 23:32; Mr 1:21; se studienoter til Mt 8:​16; 26:20.) Uten frykt for å bli kritisert kunne alle jødene nå komme med sine syke, som de håpet skulle bli helbredet. – Se også Mr 2:1–5; Lu 4:31–40.

syke og demonbesatte: Noen ganger forårsaket demonene en fysisk lidelse hos de personene de hadde kontroll over. (Mt 12:22; 17:15–18) Men Bibelen skiller mellom vanlig sykdom og plager som skyldtes demonbesettelse. Uansett hva som var årsaken til folks lidelser, helbredet Jesus dem. – Mt 4:24; 8:16; Mr 1:34.

Hele byen: Som i Mr 1:5 brukes ordet «hele» tydeligvis også her som en hyperbol og framhever på en levende måte at det var snakk om mange mennesker.

de visste at han var Kristus: I enkelte greske håndskrifter står det «de kjente ham», som også kan gjengis med «de visste hvem han var». I parallellberetningen i Lu 4:41 står det: «De visste at han var Kristus.»

Alle: Tydeligvis en hyperbol for å understreke at det var mange som lette etter Jesus.

Så dro han rundt i hele Galilea og forkynte: Dette markerer begynnelsen på Jesu første forkynnelsesreise i Galilea. Han legger ut på den sammen med de fire disiplene han nylig har valgt ut – Peter, Andreas, Jakob og Johannes. – Mr 1:16–20; se Tillegg A7.

spedalsk: Spedalskhet var en alvorlig hudsykdom. I Bibelen blir ordet «spedalskhet» brukt i videre betydning enn det som er vanlig i vår tid. En som ble diagnostisert som spedalsk, ble behandlet som en utstøtt i samfunnet til han ble frisk igjen. – 3Mo 13:2, fotn., 45, 46; se Ordforklaringer: «Spedalskhet».

En som var spedalsk: Se studienote til Mt 8:2 og Ordforklaringer: «Spedalskhet».

falt på kne: I oldtidens Midtøsten var det å knele et uttrykk for respekt, spesielt når man la fram et ønske for en overordnet. Markus er den eneste evangelieskribenten som bruker dette spesifikke uttrykket i forbindelse med denne hendelsen.

ren: Eller: «frisk». – Se Ordforklaringer.

syntes han inderlig synd på: Dette uttrykket er oversatt fra det greske verbet splagkhnịzomai, som er beslektet med ordet for «innvoller» (splạgkhna). Det betegner en intens følelse man kjenner dypt inne i kroppen, og er et av de sterkeste ordene på gresk for medlidenhet.

rørte ved ham: Moseloven krevde at spedalske skulle holdes i karantene for å beskytte andre mot smitte. (3Mo 13:45, 46; 4Mo 5:1–4) Men de jødiske religiøse lederne innførte flere regler. Det var for eksempel forbudt å komme nærmere en spedalsk enn 4 alen (cirka 1,8 m), men hvis det blåste, måtte ingen komme nærmere enn 100 alen (cirka 45 m). Slike regler førte til at spedalske ble behandlet på en hjerteløs måte. En jødisk tekst taler rosende om en rabbiner som gjemte seg for spedalske, og om en annen som kastet stein på dem for å holde dem på avstand. Jesus var helt annerledes. Den sørgelige situasjonen som den spedalske var i, gikk så sterkt inn på Jesus at han gjorde det som andre jøder så på som helt utenkelig – han rørte ved mannen. Og det gjorde han enda han bare hadde trengt å si et ord for å gjøre den spedalske mannen frisk. – Mt 8:5–13.

Det vil jeg: Jesus viste ikke bare at han forsto hva mannen ville at han skulle gjøre for ham, men han ga også uttrykk for et sterkt ønske om å gjøre det mannen ba om, noe som viser at det var mer enn pliktfølelse som motiverte ham.

syntes inderlig synd på ham: Eller: «ble grepet av medlidenhet». (Se studienote til Mt 9:​36.) Enkelte moderne bibeloversettelser sier «ble vred (sint)». Men man finner gjengivelsen «syntes inderlig synd på» i de fleste av de gamle håndskriftene, blant annet i de eldste og mest pålitelige. Ut fra sammenhengen er det også sannsynlig at det som motiverte Jesus, ikke var sinne, men medfølelse.

rørte ved ham: Se studienote til Mt 8:3.

Det vil jeg: Se studienote til Mt 8:3.

Pass på at du ikke forteller dette til noen: Jesus ga sannsynligvis denne instruksen fordi han ikke ville opphøye sitt eget navn eller gjøre noe som kunne trekke oppmerksomheten bort fra Jehova Gud og det gode budskap om Riket. Det han gjorde, var en oppfyllelse av de profetiske ordene i Jes 42:1, 2. Der står det om Jehovas tjener at «han skal ikke la sin stemme bli hørt på gaten», det vil si, han var ikke ute etter å skape sensasjon. (Mt 12:15–19) Jesu ydmyke holdning er en forfriskende kontrast til holdningen til de hyklerne som Jesus fordømmer fordi de ber «på hjørnene av hovedgatene for at folk skal se dem». (Mt 6:5) Jesus ville tydeligvis ikke at sensasjonelle historier om de miraklene han utførte, skulle få folk til å tro at han var Kristus, men at folk skulle bli overbevist på grunnlag av solide beviser.

vis deg for presten: Ifølge Moseloven måtte en prest bekrefte at en spedalsk var blitt frisk. Den som var blitt helbredet, måtte reise til templet og bære fram den offergaven som Moseloven gir påbud om i 3Mo 14:2–32.