Matteus 25:1–46

25  Da kan himmelens rike sammenlignes med ti jomfruer som tok lampene sine+ og gikk ut for å møte brudgommen.+  Fem av dem var ukloke, og fem var kloke.+  De ukloke tok nemlig med seg lampene sine, men ikke olje,  mens de kloke tok med seg beholdere med olje i tillegg til lampene.  Siden det tok tid før brudgommen kom, ble alle jomfruene døsige og sovnet.  Midt på natten hørtes et rop: ‘Her er brudgommen! Gå ut for å møte ham.’  Da reiste alle jomfruene seg og gjorde i stand lampene sine.+  De ukloke sa til de kloke: ‘Gi oss noe av oljen deres, for lampene våre holder på å slokne.’  De kloke svarte: ‘Kanskje det ikke blir nok til både oss og dere. Gå heller til dem som selger olje, og kjøp noe.’ 10  Mens de gikk av sted for å kjøpe olje, kom brudgommen. De jomfruene som var klare, gikk sammen med ham inn til bryllupsfesten,+ og døren ble stengt. 11  Senere kom også de andre jomfruene, og de sa: ‘Herre, herre, lukk opp for oss!’+ 12  Han svarte: ‘Jeg sier dere i sannhet: Jeg kjenner dere ikke.’ 13  Hold dere derfor våkne,+ for dere kjenner verken dagen eller timen.+ 14  Det er som med en mann som skulle reise utenlands, og som kalte til seg slavene sine og ga dem ansvaret for det han eide.+ 15  Han ga fem talenter til en av dem, to til en annen og én til en tredje – hver enkelt fikk etter det han hadde evne til.+ Så reiste mannen utenlands. 16  Den som hadde fått de fem talentene, gikk straks av sted og gjorde forretninger med dem og tjente fem til. 17  Den som hadde fått de to talentene, gjorde det samme og tjente to til. 18  Men den slaven som bare hadde fått én talent, gikk bort og gravde ned sin herres penger. 19  Etter lang tid kom slavenes herre og gjorde opp regnskapet med dem.+ 20  Den som hadde fått de fem talentene, kom da fram og hadde med seg fem talenter til og sa: ‘Herre, du ga meg ansvaret for fem talenter. Se, jeg har tjent fem talenter til.’+ 21  Hans herre sa til ham: ‘Godt gjort, du gode og trofaste slave! Du har trofast tatt deg av noen få ting. Jeg vil sette deg over mange ting.+ Kom inn til gleden hos din herre.’*+ 22  Den som hadde fått de to talentene, kom deretter fram og sa: ‘Herre, du ga meg ansvaret for to talenter. Se, jeg har tjent to talenter til.’+ 23  Hans herre sa til ham: ‘Godt gjort, du gode og trofaste slave! Du har trofast tatt deg av noen få ting. Jeg vil sette deg over mange ting. Kom inn til gleden hos din herre.’ 24  Til slutt kom den som hadde fått den ene talenten, fram og sa: ‘Herre, jeg kjente deg som en krevende* mann, som høster det som andre har sådd, og samler korn som andre har renset.+ 25  Derfor ble jeg redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Her har du det som er ditt.’ 26  Hans herre svarte ham: ‘Du onde og late* slave! Så du visste at jeg høster det som andre har sådd, og samler korn som andre har renset? 27  Da burde du ha overlatt pengene mine til bankfolkene. I så fall ville jeg ha fått dem igjen med renter når jeg kom. 28  Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene.+ 29  For den som har, skal få mer, ja i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.+ 30  Og kast den ubrukelige slaven ut i mørket utenfor. Der skal han gråte og skjære tenner.’ 31  Når Menneskesønnen+ kommer i sin herlighet sammen med alle englene,+ da skal han sette seg på sin herlige trone. 32  Alle nasjonene skal bli samlet framfor ham, og han skal skille menneskene fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene. 33  Og han skal stille sauene+ ved sin høyre side, men geitene ved sin venstre.+ 34  Så skal Kongen si til dem ved sin høyre side: ‘Kom, dere som er blitt velsignet av min Far, og arv det riket som har vært forberedt for dere fra verden ble grunnlagt. 35  For jeg var sulten, og dere ga meg noe å spise. Jeg var tørst, og dere ga meg noe å drikke. Jeg var en fremmed, og dere tok gjestfritt imot meg.+ 36  Jeg manglet klær, og dere kledde meg.+ Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’+ 37  Da skal de rettferdige svare ham: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg noe å drikke?+ 38  Når så vi deg som en fremmed og tok gjestfritt imot deg, eller uten klær og kledde deg? 39  Når så vi deg syk eller i fengsel og besøkte deg?’ 40  Og Kongen skal svare dem: ‘Jeg sier dere i sannhet: Det dere har gjort for en av de minste av disse mine brødre, har dere gjort for meg.’+ 41  Så skal han si til dem ved sin venstre side: ‘Gå bort fra meg,+ dere som er blitt forbannet, til den evige ild+ som venter Djevelen og hans engler.+ 42  For jeg var sulten, men dere ga meg ikke noe å spise, og jeg var tørst, men dere ga meg ikke noe å drikke. 43  Jeg var en fremmed, men dere tok ikke gjestfritt imot meg. Jeg manglet klær, men dere kledde meg ikke. Jeg var syk og i fengsel, men dere så ikke til meg.’ 44  Da skal også de svare: ‘Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller som en fremmed eller uten klær eller syk eller i fengsel uten at vi hjalp deg?’ 45  Da skal han svare dem: ‘Jeg sier dere i sannhet: Det dere ikke har gjort for en av disse minste, har dere heller ikke gjort for meg.’+ 46  Og disse skal gå bort til evig død,+ men de rettferdige til evig liv.»+

Fotnoter

El.: «Gled deg sammen med din herre.»
El.: «hard; streng».
El.: «nølende; trege; motvillige».

Studienoter

ta din kone Maria hjem til deg: Skikken blant jødene var at ekteskapet begynte da et par ble forlovet. Vielsen ble fullført ved at mannen tok bruden hjem til seg for at hun skulle bo der. Dette skjedde vanligvis på en fastsatt dag og var noe som ble feiret. På denne måten viste mannen offentlig at han tok kvinnen til kone. Slik ble ekteskapet gjort kjent, det ble bekreftet og registrert, og det var bindende. – 1Mo 24:67; se studienoter til Mt 1:​18, 19.

ti jomfruer ... for å møte brudgommen: I bibelsk tid var det at bruden høytidelig ble ført fra sin fars hjem til brudgommens eller svigerfarens hjem, en viktig del av bryllupsseremonien. Fulgt av vennene sine og kledd i sine beste klær forlot brudgommen hjemmet sitt om kvelden og gikk hjem til bruden og hennes foreldre. Derfra gikk paret mot brudgommens hjem, og det var nå musikere og sangere og vanligvis noen som bar lamper, med i følget. Folk langs ruten viste stor interesse for brudefølget. (Jes 62:5; Jer 7:34; 16:9) Unge kvinner som bar lamper, var tydeligvis blant dem som sluttet seg til følget. Det kunne trekke ut før følget kom, for det var ikke noen spesiell grunn til hastverk, og noen av dem som ventet langs veien, kunne bli døsige og sovne. På grunn av den lange ventetiden måtte man kanskje etterfylle lampene med olje. Sangen og jubelropene ville kunne høres på lang avstand. Når så brudgommen og følget hans hadde gått inn i huset og døren var lukket, var det for sent for upresise gjester å komme inn. – Mt 25:5–12; se studienote til Mt 1:20.

kloke: Det greske ordet som er brukt her, overbringer tanken om forståelse knyttet til innsikt, forutseenhet, vurderingsevne, klokskap og praktisk visdom. Det samme greske ordet brukes i Mt 7:24 og 25:2, 4, 8, 9. Septuaginta bruker dette ordet i 1Mo 41:33, 39 om Josef.

gjorde i stand lampene sine: Sikter tydeligvis til slike nødvendige ting som å klippe vekene og fylle på olje, slik at lampene kunne lyse klart.

Hold dere derfor våkne: Det greske uttrykket har grunnbetydningen «å ikke sove», men sikter i mange sammenhenger til det «å være på vakt; å være årvåken». Matteus bruker dette uttrykket i Mt 24:43; 25:13; 26:38, 40, 41. I Mt 24:44 knytter han det til det å ‘være klar’. – Se studienote til Mt 26:38.

hold dere våkne: Jesus hadde understreket at disiplene måtte holde seg åndelig våkne, for de visste ikke hvilken dag eller time han ville komme. (Se studienoter til Mt 24:42; 25:13.) Han gjentar formaningen her og i Mt 26:41, der han knytter det å holde seg åndelig våken til det å fortsette å be. Lignende oppfordringer gjentas gjennom hele De kristne greske skrifter, noe som viser hvor viktig det er for de sanne kristne å holde seg åndelig våkne. – 1Kt 16:13; Kol 4:2; 1Te 5:6; 1Pe 5:8; Åp 16:15.

Hold dere derfor våkne: Denne formaningen om å holde seg åndelig våken er hovedbudskapet i lignelsen om de ti jomfruene. – Se studienoter til Mt 24:42; 26:38.

talenter: En gresk talent var ikke en mynt, men en vekt- og pengeenhet. En gresk sølvtalent tilsvarte 20,4 kg og var verdt omtrent det samme som 6000 drakmer eller romerske denarer. Den tilsvarte cirka 20 årslønner for en vanlig arbeider. – Se Tillegg B14.

penger: Bokstavelig: «sølv». Det vil si sølv brukt som penger.

gjemte talenten din i jorden: Noe som vitner om at det var vanlig å gjøre dette, er de mange verdigjenstandene og myntene som både arkeologer og bønder finner i jorden i de bibelske landene.

bankfolkene ... renter: I det første århundre evt. fantes det mange pengeutlånere, eller bankfolk, i Israel og omkringliggende nasjoner. Loven forbød israelittene å kreve rente av lån til nødstilte jødiske landsmenn (2Mo 22:25), men nevnte konkret at det var tillatt å kreve rente av lån til utlendinger, sannsynligvis i forbindelse med forretningsvirksomhet. (5Mo 23:20) På Jesu tid var det tydeligvis vanlig å få rente av penger man hadde overlatt til pengeutlånere.

skjære tenner: Se studienote til Mt 8:12.

skjære tenner: Eller: «gnisse (bite) tenner». Uttrykket kan romme tanken om smerte, fortvilelse og sinne, kanskje sammen med bitre ord og bruk av vold.

Menneskesønnen: Se studienote til Mt 8:20.

kommer: Se studienote til Mt 24:30.

komme: Dette er den første av åtte ganger i Matteus, kapitlene 24 og 25, der Jesu komme blir nevnt. (Mt 24:42, 44, 46; 25:10, 19, 27, 31) I hver av disse forekomstene brukes en form av det greske verbet ẹrkhomai (å komme). Her brukes ordet om det at oppmerksomheten blir rettet mot menneskene, særlig om det at Jesus kommer som Dommer for å avsi og fullbyrde dommen under den store trengsel.

Menneskesønnen: Dette uttrykket forekommer omkring 80 ganger i evangeliene. Jesus brukte det om seg selv, tydeligvis for å understreke at han virkelig var et menneske, født av en kvinne, og at han tilsvarte Adam og hadde makt til å løskjøpe menneskene fra synd og død. (Ro 5:12, 14, 15) Uttrykket identifiserte også Jesus som Messias, eller Kristus. – Da 7:13, 14; se Ordforklaringer.

som en gjeter skiller sauene fra geitene: Jesus omtaler her en situasjon som tilhørerne hans kjente godt til. Gjetere i bibelsk tid tok ofte hånd om blandede flokker. (1Mo 30:32, 33; 31:38) I Midtøsten var det vanlig at sauer og geiter beitet sammen, og gjeteren kunne lett se forskjell på de to dyreslagene når han ville skille dem fra hverandre. Det kunne være forskjellige grunner til at man skilte dyrene fra hverandre. Det kunne for eksempel bli gjort i forbindelse med beiting, avl, melking, klipping og slakting eller for at dyrene skulle klynge seg sammen og lettere holde varmen om natten. Uansett gir denne illustrasjonen en god beskrivelse av den tydelige atskillelsen som skal finne sted når «Menneskesønnen kommer i sin herlighet». – Mt 25:31.

ved sin høyre side ... ved sin venstre: I noen sammenhenger er både høyre og venstre side knyttet til ære og myndighet (Mt 20:21, 23), men den mest ærefulle plassen er alltid til høyre. (Sl 110:1; Apg 7:55, 56; Ro 8:34) Her og i Mt 25:34, 41 er det imidlertid en klar kontrast mellom den begunstigede plassen ved Kongens høyre side og det motsatte på hans venstre side. – Se også For 10:2, fotnoter.

geitene: Jesus sikter riktignok til mennesker som ikke støtter hans åndelige brødre, men han bruker ikke nødvendigvis geiter i denne illustrasjonen for å framheve noen negative karaktertrekk hos disse dyrene. Det er sant at geiter er mer selvstendige og sta av natur enn sauer, men geiter var rene dyr for jødene og kunne spises i stedet for en sau under påskemåltidet. (2Mo 12:5; 5Mo 14:4) Dessuten krevde Moseloven at blodet av en geitebukk ble brukt til å gjøre soning for Israels synder på den årlige soningsdagen. (3Mo 16:7–27) Det ser ut til at Jesus rett og slett brukte geitene som symbol på én klasse av mennesker og sauene som symbol på en annen klasse av mennesker. – Mt 25:32.

arv: Den grunnleggende betydningen av det greske verbet er at en arving mottar noe han er berettiget til å få, ofte på grunn av slektskap, for eksempel at en sønn får en arv fra sin far. (Ga 4:30) Men her, som de fleste stedene dette ordet forekommer i De kristne greske skrifter, brukes det i videre betydning, nemlig om det å motta noe som en belønning fra Gud. – Mt 19:29; 1Kt 6:9.

riket: I Bibelen blir det ordet som er gjengitt med «rike», brukt på forskjellige måter, blant annet i betydningen «det området eller landet som blir styrt av en konge», «kongemakt», «kongerike» og «å bli styrt av en konge». Her brukes det tydeligvis om det å motta de godene eller velsignelsene som er knyttet til det å bli styrt av Guds rike, og det å glede seg over livet i det området dette riket styrer over.

fra verden ble grunnlagt: Det greske ordet for «grunnlagt» er gjengitt med «bli gravid» i He 11:11, der det er brukt sammen med det greske ordet for «avkom». Når det her brukes i uttrykket «fra verden ble grunnlagt», sikter det tydeligvis til det tidspunktet da Adam og Evas barn ble unnfanget og født. Jesus setter det at «verden ble grunnlagt», i forbindelse med Abel, som tydeligvis var den første fra menneskeverdenen som kunne gjenløses, og som har hatt navnet sitt skrevet opp i livets bokrull «fra verden ble grunnlagt». – Lu 11:50, 51; Åp 17:8.

manglet klær: Bokstavelig: «var naken». Det greske ordet gymnọs kan bety «utilstrekkelig kledd; i bare undertøyet; uten ytterkledning». – Jak 2:15, fotn.

i sannhet: Gresk: amẹn, en transkripsjon av det hebraiske ordet ʼamẹn, som betyr «la det skje», «la det være slik» eller «sannelig». Jesus brukte ofte dette uttrykket, gjengitt med «i sannhet», for å innlede en erklæring, et løfte eller en profeti og på den måten understreke at det han sa, var sant og pålitelig. Denne måten som Jesus brukte ordet «amen» på, sies å være helt unik i religiøs litteratur. Gjennom hele Johannes’ evangelium bruker Jesus uttrykket dobbelt (amẹn amẹn). – Se studienote til Joh 1:51.

i sannhet: Se studienote til Mt 5:18.

brødre: Flertallsformen av det greske ordet for «bror» kan sikte til både menn og kvinner.

død: Bokstavelig: «avskjærelse». Det greske ordet kọlasis brukes om det å beskjære trær, å skjære bort unødvendige grener. Denne beskjæringen vil vare «evig», for disse menneskene blir avskåret fra livet uten å ha noe håp om en oppstandelse.

Multimedia

Rensing av korn
Rensing av korn

En bonde brukte en kornspade, eller en kasteskovl, til å kaste det treskede kornet opp i luften med. Det tunge kornet falt ned på treskeplassen igjen, mens de lette agnene ble blåst bort av vinden. Bonden gjorde dette igjen og igjen, helt til alt kornet var skilt fra agnene.