ta din kone Maria hjem til deg: Skikken blant jødene var at ekteskapet begynte da et par ble forlovet. Vielsen ble fullført ved at mannen tok bruden hjem til seg for at hun skulle bo der. Dette skjedde vanligvis på en fastsatt dag og var noe som ble feiret. På denne måten viste mannen offentlig at han tok kvinnen til kone. Slik ble ekteskapet gjort kjent, det ble bekreftet og registrert, og det var bindende. – 1Mo 24:67; se studienoter til Mt 1:​18, 19.

ti jomfruer ... for å møte brudgommen: I bibelsk tid var det at bruden høytidelig ble ført fra sin fars hjem til brudgommens eller svigerfarens hjem, en viktig del av bryllupsseremonien. Fulgt av vennene sine og kledd i sine beste klær forlot brudgommen hjemmet sitt om kvelden og gikk hjem til bruden og hennes foreldre. Derfra gikk paret mot brudgommens hjem, og det var nå musikere og sangere og vanligvis noen som bar lamper, med i følget. Folk langs ruten viste stor interesse for brudefølget. (Jes 62:5; Jer 7:34; 16:9) Unge kvinner som bar lamper, var tydeligvis blant dem som sluttet seg til følget. Det kunne trekke ut før følget kom, for det var ikke noen spesiell grunn til hastverk, og noen av dem som ventet langs veien, kunne bli døsige og sovne. På grunn av den lange ventetiden måtte man kanskje etterfylle lampene med olje. Sangen og jubelropene ville kunne høres på lang avstand. Når så brudgommen og følget hans hadde gått inn i huset og døren var lukket, var det for sent for upresise gjester å komme inn. – Mt 25:5–12; se studienote til Mt 1:20.

kloke: Det greske ordet som er brukt her, overbringer tanken om forståelse knyttet til innsikt, forutseenhet, vurderingsevne, klokskap og praktisk visdom. Det samme greske ordet brukes i Mt 7:24 og 25:2, 4, 8, 9. Septuaginta bruker dette ordet i 1Mo 41:33, 39 om Josef.

kloke: Se studienote til Mt 24:45.

gjorde i stand lampene sine: Sikter tydeligvis til slike nødvendige ting som å klippe vekene og fylle på olje, slik at lampene kunne lyse klart.

Hold dere derfor våkne: Det greske uttrykket har grunnbetydningen «å ikke sove», men sikter i mange sammenhenger til det «å være på vakt; å være årvåken». Matteus bruker dette uttrykket i Mt 24:43; 25:13; 26:38, 40, 41. I Mt 24:44 knytter han det til det å ‘være klar’. – Se studienote til Mt 26:38.

hold dere våkne: Jesus hadde understreket at disiplene måtte holde seg åndelig våkne, for de visste ikke hvilken dag eller time han ville komme. (Se studienoter til Mt 24:42; 25:13.) Han gjentar formaningen her og i Mt 26:41, der han knytter det å holde seg åndelig våken til det å fortsette å be. Lignende oppfordringer gjentas gjennom hele De kristne greske skrifter, noe som viser hvor viktig det er for de sanne kristne å holde seg åndelig våkne. – 1Kt 16:13; Kol 4:2; 1Te 5:6; 1Pe 5:8; Åp 16:15.

Hold dere derfor våkne: Denne formaningen om å holde seg åndelig våken er hovedbudskapet i lignelsen om de ti jomfruene. – Se studienoter til Mt 24:42; 26:38.

talenter: En gresk talent var ikke en mynt, men en vekt- og pengeenhet. En gresk sølvtalent tilsvarte 20,4 kg og var verdt omtrent det samme som 6000 drakmer eller romerske denarer. Den tilsvarte cirka 20 årslønner for en vanlig arbeider. – Se Tillegg B14.

penger: Bokstavelig: «sølv». Det vil si sølv brukt som penger.

gjemte talenten din i jorden: Noe som vitner om at det var vanlig å gjøre dette, er de mange verdigjenstandene og myntene som både arkeologer og bønder finner i jorden i de bibelske landene.

bankfolkene ... renter: I det første århundre evt. fantes det mange pengeutlånere, eller bankfolk, i Israel og omkringliggende nasjoner. Loven forbød israelittene å kreve rente av lån til nødstilte jødiske landsmenn (2Mo 22:25), men nevnte konkret at det var tillatt å kreve rente av lån til utlendinger, sannsynligvis i forbindelse med forretningsvirksomhet. (5Mo 23:20) På Jesu tid var det tydeligvis vanlig å få rente av penger man hadde overlatt til pengeutlånere.

skjære tenner: Se studienote til Mt 8:12.

skjære tenner: Eller: «gnisse (bite) tenner». Uttrykket kan romme tanken om smerte, fortvilelse og sinne, kanskje sammen med bitre ord og bruk av vold.

Menneskesønnen: Se studienote til Mt 8:20.

kommer: Se studienote til Mt 24:30.

komme: Dette er den første av åtte ganger i Matteus, kapitlene 24 og 25, der Jesu komme blir nevnt. (Mt 24:42, 44, 46; 25:10, 19, 27, 31) I hver av disse forekomstene brukes en form av det greske verbet ẹrkhomai (å komme). Her brukes ordet om det at oppmerksomheten blir rettet mot menneskene, særlig om det at Jesus kommer som Dommer for å avsi og fullbyrde dommen under den store trengsel.

Menneskesønnen: Dette uttrykket forekommer omkring 80 ganger i evangeliene. Jesus brukte det om seg selv, tydeligvis for å understreke at han virkelig var et menneske, født av en kvinne, og at han tilsvarte Adam og hadde makt til å løskjøpe menneskene fra synd og død. (Ro 5:12, 14, 15) Uttrykket identifiserte også Jesus som Messias, eller Kristus. – Da 7:13, 14; se Ordforklaringer.

som en gjeter skiller sauene fra geitene: Jesus omtaler her en situasjon som tilhørerne hans kjente godt til. Gjetere i bibelsk tid tok ofte hånd om blandede flokker. (1Mo 30:32, 33; 31:38) I Midtøsten var det vanlig at sauer og geiter beitet sammen, og gjeteren kunne lett se forskjell på de to dyreslagene når han ville skille dem fra hverandre. Det kunne være forskjellige grunner til at man skilte dyrene fra hverandre. Det kunne for eksempel bli gjort i forbindelse med beiting, avl, melking, klipping og slakting eller for at dyrene skulle klynge seg sammen og lettere holde varmen om natten. Uansett gir denne illustrasjonen en god beskrivelse av den tydelige atskillelsen som skal finne sted når «Menneskesønnen kommer i sin herlighet». – Mt 25:31.

ved sin høyre side ... ved sin venstre: I noen sammenhenger er både høyre og venstre side knyttet til ære og myndighet (Mt 20:21, 23), men den mest ærefulle plassen er alltid til høyre. (Sl 110:1; Apg 7:55, 56; Ro 8:34) Her og i Mt 25:34, 41 er det imidlertid en klar kontrast mellom den begunstigede plassen ved Kongens høyre side og det motsatte på hans venstre side. – Se også For 10:2, fotnoter.

geitene: Jesus sikter riktignok til mennesker som ikke støtter hans åndelige brødre, men han bruker ikke nødvendigvis geiter i denne illustrasjonen for å framheve noen negative karaktertrekk hos disse dyrene. Det er sant at geiter er mer selvstendige og sta av natur enn sauer, men geiter var rene dyr for jødene og kunne spises i stedet for en sau under påskemåltidet. (2Mo 12:5; 5Mo 14:4) Dessuten krevde Moseloven at blodet av en geitebukk ble brukt til å gjøre soning for Israels synder på den årlige soningsdagen. (3Mo 16:7–27) Det ser ut til at Jesus rett og slett brukte geitene som symbol på én klasse av mennesker og sauene som symbol på en annen klasse av mennesker. – Mt 25:32.

arv: Den grunnleggende betydningen av det greske verbet er at en arving mottar noe han er berettiget til å få, ofte på grunn av slektskap, for eksempel at en sønn får en arv fra sin far. (Ga 4:30) Men her, som de fleste stedene dette ordet forekommer i De kristne greske skrifter, brukes det i videre betydning, nemlig om det å motta noe som en belønning fra Gud. – Mt 19:29; 1Kt 6:9.

riket: I Bibelen blir det ordet som er gjengitt med «rike», brukt på forskjellige måter, blant annet i betydningen «det området eller landet som blir styrt av en konge», «kongemakt», «kongerike» og «å bli styrt av en konge». Her brukes det tydeligvis om det å motta de godene eller velsignelsene som er knyttet til det å bli styrt av Guds rike, og det å glede seg over livet i det området dette riket styrer over.

fra verden ble grunnlagt: Det greske ordet for «grunnlagt» er gjengitt med «bli gravid» i He 11:11, der det er brukt sammen med det greske ordet for «avkom». Når det her brukes i uttrykket «fra verden ble grunnlagt», sikter det tydeligvis til det tidspunktet da Adam og Evas barn ble unnfanget og født. Jesus setter det at «verden ble grunnlagt», i forbindelse med Abel, som tydeligvis var den første fra menneskeverdenen som kunne gjenløses, og som har hatt navnet sitt skrevet opp i livets bokrull «fra verden ble grunnlagt». – Lu 11:50, 51; Åp 17:8.

manglet klær: Bokstavelig: «var naken». Det greske ordet gymnọs kan bety «utilstrekkelig kledd; i bare undertøyet; uten ytterkledning». – Jak 2:15, fotn.

i sannhet: Gresk: amẹn, en transkripsjon av det hebraiske ordet ʼamẹn, som betyr «la det skje», «la det være slik» eller «sannelig». Jesus brukte ofte dette uttrykket, gjengitt med «i sannhet», for å innlede en erklæring, et løfte eller en profeti og på den måten understreke at det han sa, var sant og pålitelig. Denne måten som Jesus brukte ordet «amen» på, sies å være helt unik i religiøs litteratur. Gjennom hele Johannes’ evangelium bruker Jesus uttrykket dobbelt (amẹn amẹn). – Se studienote til Joh 1:51.

i sannhet: Se studienote til Mt 5:18.

brødre: Flertallsformen av det greske ordet for «bror» kan sikte til både menn og kvinner.

død: Bokstavelig: «avskjærelse». Det greske ordet kọlasis brukes om det å beskjære trær, å skjære bort unødvendige grener. Denne beskjæringen vil vare «evig», for disse menneskene blir avskåret fra livet uten å ha noe håp om en oppstandelse.