SELV om ikke Bibelen er en lærebok i naturvitenskap, er den nøyaktig når den beskriver naturens verden. Tenk over noen eksempler innenfor meteorologi og genetikk.

METEOROLOGI – HVORDAN REGN DANNES

Bibelen sier: «[Gud] drar vanndråpene opp; de siles som regn til hans tåke, slik at skyene sildrer.» – Job 36:27, 28.

Her beskriver Bibelen de tre viktigste stadiene i vannets kretsløp. Gud – Kilden til solvarmen – «drar vanndråpene opp» ved hjelp av (1) fordamping. Så, ved hjelp av (2) kondensering, danner vanndampen skyer som gir fra seg vann i form av regn eller andre former for (3) nedbør. Meteorologene forstår fortsatt ikke fullt ut alle detaljer i forbindelse med fenomenet nedbør. Det er interessant at Bibelen spør: «Hvem kan forstå skylagene?» (Job 36:29) Skaperen forstår vannets kretsløp, og han sørget for at disse opplysningene ble nedskrevet i Bibelen på en nøyaktig måte. Og det gjorde han lenge før menneskene kunne forklare denne grunnleggende prosessen rent vitenskapelig.

GENETIKK – HVORDAN ET FOSTER UTVIKLER SEG

Bibelskribenten kong David sa til Gud: «Dine øyne så meg til og med da jeg var et embryo, og i din bok var alle dets deler skrevet opp.» (Salme 139:16) Disse ordene ble faktisk nedskrevet for cirka 3000 år siden og omtaler et fosters utvikling i samsvar med de instruksjonene som er skrevet opp i en allerede eksisterende «bok», eller plan.

Men det var ikke før på midten av 1800-tallet at den østerrikske botanikeren Gregor Mendel oppdaget de grunnleggende prinsippene for genetikk. Og først i april 2003 hadde forskerne klart å kartlegge menneskets genom, som inneholder all den genetiske informasjon som skal til for å bygge et levende menneske. Forskere har sammenlignet vår genetiske kode med en ordbok som består av ord som er satt sammen av bokstaver i et alfabet. Ordene utgjør de genetiske instruksjonene. Fosterets deler – for eksempel hjernen, hjertet, lungene og lemmene – bygges i samsvar med disse instruksjonene, i riktig rekkefølge og med perfekt timing. Forskere har treffende nok beskrevet genomet som «livets bok». Hvordan kunne David være så nøyaktig i sin beskrivelse? Han sa ydmykt: «Det var Jehovas ånd som talte gjennom meg, og hans ord var på min tunge.» * – 2. Samuelsbok 23:2.

DET er veldig vanskelig – for ikke å si umulig – å vite når, hvordan og i hvor stor grad nasjoner og byer skal oppstå eller falle. Likevel har Bibelen kommet med svært nøyaktige forutsigelser om at mektige nasjoner og byer skulle falle. Tenk over to eksempler.

BABYLON SKULLE FALLE OG LEGGES ØDE

Fortidens Babylon var sentrum i et mektig rike som øvde innflytelse på den vestlige delen av Asia i flere hundre år, og på et tidspunkt var Babylon verdens største by. Men omkring 200 år i forveien ble bibelskribenten Jesaja inspirert av Gud til å profetere at en erobrer ved navn Kyros skulle innta Babylon, og at byen til slutt skulle være ubebodd for alltid. (Jesaja 13:17–20; 44:27, 28; 45:1, 2) Var det virkelig det som skjedde?

På én natt, i oktober 539 fvt., ble Babylon inntatt av Kyros den store. På grunn av mangel på vedlikehold ble med tiden de kanalene som en gang hadde vannet det omkringliggende frodige området, helt uttørket. Det ser ut til at stedet var så godt som folketomt rundt 200 evt. I dag ligger Babylon fortsatt i ruiner. Nøyaktig som Bibelen forutsa, ble Babylon «i sin helhet ... til en ødslig ødemark». – Jeremia 50:13.

Hvordan fikk bibelskribenten en slik nøyaktig historisk forhåndskunnskap? Bibelen forteller at dette var et «utsagn mot Babylon som Jesaja, sønn av Amoz, så i et syn». – Jesaja 13:1.

NINIVE SKULLE BLI SOM EN ØRKEN

Ninive, hovedstaden i det assyriske verdensrike, ble sett på som et arkitektonisk under. Byen kunne skryte av brede gater, offentlige parkanlegg, templer og enorme palasser. Men profeten Sefanja forutsa at denne praktfulle byen skulle bli «en ødslig ødemark, et vannløst område som ødemarken». – Sefanja 2:13–15.

Ninive ble fullstendig ødelagt av babylonernes og medernes forente styrker på 600-tallet fvt. Et oppslagsverk forteller at den beseirede byen «forble glemt i 2500 år». En tid tvilte faktisk folk på at Ninive i det hele tatt hadde eksistert! Det var først på midten av 1800-tallet arkeologene fant ruinene av Ninive. I dag er stedet utsatt for forfall og hærverk. Det har fått organisasjonen Global Heritage Fund til å komme med denne advarselen: «Hvis dette får fortsette, kan restene av det gamle Ninive igjen gå tapt – for alltid.»

Hvordan fikk Sefanja disse forhåndsopplysningene? Han sa at det var «Jehovas ord som kom til [ham]». – Sefanja 1:1.

BIBELEN har gode svar på de store spørsmålene i livet. Tenk over disse eksemplene.

HVORFOR ER DET SÅ MYE ONDSKAP OG LIDELSE I VERDEN?

Spørsmålet om ondskap og lidelse blir grundig drøftet i Bibelen. Den sier:

1. «Menneske har hersket over menneske til skade for ham.» – Forkynneren 8:9.

   Menneskenes udugelige og korrupte styre har ført til ufattelig mye nød og lidelse.

2. «Tid og uforutsett hendelse rammer dem alle.» – Forkynneren 9:11.

   Uforutsette hendelser – alvorlig sykdom, ulykker eller katastrofer – kan ramme alle, hvor som helst og når som helst.

3. «Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden.» – Romerne 5:12.

   Ufullkommenhet og død fantes ikke i begynnelsen, da de første menneskene ble skapt. Synden «kom inn i verden» da de med overlegg var ulydige mot Skaperen.

Bibelen gjør mer enn å forklare hvorfor menneskene lider. Den lover at Gud skal gjøre slutt på det onde og «tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer». – Åpenbaringen 21:3, 4.

HVA SKJER MED OSS NÅR VI DØR?

Bibelen sier at døden er en tilstand helt uten bevissthet og aktivitet. «De levende vet at de skal dø; men de døde vet slett ingen ting», står det i Forkynneren 9:5. Når en person dør, «går hans tanker til grunne». (Salme 146:4) Så all hjerneaktivitet – også sanseorganenes funksjon – opphører når vi dør. Derfor kan vi verken føle, tenke eller gjøre noe som helst når vi er døde.

Men Bibelen gjør mer enn å forklare de dødes tilstand. Den forteller om en oppstandelse – en fantastisk mulighet til å bli vekket opp av dødens dype «søvn». – Hosea 13:14; Johannes 11:11–14.

HVA ER MENINGEN MED LIVET?

Bibelen forteller at Jehova Gud skapte mannen og kvinnen. (1. Mosebok 1:27) Det første mennesket, Adam, blir derfor omtalt som en «Guds sønn». (Lukas 3:38)  Mennesket ble skapt med en hensikt – det skulle bygge opp et nært vennskap med sin himmelske Far og leve et lykkelig og rikt liv på jorden i all evighet. Det er grunnen til at alle mennesker har fått evnen til å forstå åndelige ting. De har et naturlig behov for å lære om Gud. Derfor sier Bibelen: «Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov.» – Matteus 5:3.

Bibelen sier dessuten: «Lykkelige er de som hører Guds ord og holder det!» (Lukas 11:28) Bibelen lærer oss ikke bare om Gud. Den hjelper oss også til å få et bedre liv og et håp for framtiden.

ETTER å ha undersøkt slike beviser har millioner av mennesker verden over kommet til at Bibelen er mer enn bare en gammel bok. De er overbevist om at Bibelen er Guds inspirerte Ord, hans måte å kommunisere med menneskene på – også med deg! Den viser at Gud inviterer deg til å bli kjent med ham og bli hans venn. «Nærm dere Gud, og han skal nærme seg dere», lover Bibelen. – Jakob 4:8.

Det å fordype seg i Bibelen åpner for en spennende mulighet. Hvilken? Når man leser i en bok, får man et glimt inn i sinnet til forfatteren. På samme måte vil det å lese i Bibelen åpenbare tankene og følelsene til Bibelens Forfatter, Gud. Tenk hva det kan bety for deg. Du kan få et innblikk i Skaperens tanker og følelser! Dessuten åpenbarer Bibelen dette:

• Guds navn, natur og enestående egenskaper.

• Guds hensikt med menneskene.

• Hvordan du kan bli Guds venn.

Har du lyst til å lære mer? Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg. De kan ordne med at du får studere Bibelen, helt gratis. Et slikt studium kan hjelpe deg til å nærme deg Bibelens Forfatter – Jehova Gud.