Gud sa til Adam: «Den dagen du spiser av [treet], skal du dø.» (1. Mosebok 2:17) Denne advarselen ville ha vært meningsløs hvis Adam uansett skulle bli gammel og dø. Adam visste at han ikke kom til å dø hvis han lot være å spise av treet.

Adam og Eva trengte ikke å spise av dette treet for å holde seg i live – hagen var full av frukttrær. (1. Mosebok 2:9) Ved å la være å spise av treet ville Adam og Eva ha vist at de var lydige mot Ham som hadde gitt dem livet. På den måten kunne de også ha vist at de respekterte Guds rett til å bestemme over dem.

For å forstå hvorfor Adam og Eva døde, må vi se nærmere på en samtale som fikk konsekvenser for oss alle. Satan Djevelen brukte en slange til å formidle en ondskapsfull løgn. Bibelen forteller: «Slangen var det forsiktigste av alle de ville dyrene som Jehova Gud hadde laget. Den sa til kvinnen: ‘Har Gud virkelig sagt at dere ikke får spise av alle trærne i hagen?’» – 1. Mosebok 3:1.

Eva svarte: «Vi kan spise av frukten på trærne i hagen. Men om frukten på det treet som står midt i hagen, har Gud sagt: ‘Dere må ikke spise av den, nei, dere må ikke røre den, for gjør dere det, kommer dere til å dø.’» Slangen sa da til henne: «Dere kommer slett ikke til å dø. Men Gud vet at den dagen dere spiser av den, vil øynene deres bli åpnet, og dere vil bli som Gud og få kunnskap om godt og ondt.» Satan påsto altså at Jehova var en løgner som holdt noe godt tilbake fra våre første foreldre. – 1. Mosebok 3:2–5.

Eva trodde på det slangen sa. Hun så på treet. Frukten på det var fristende og så veldig god ut! Så hun rakte ut hånden, tok av frukten og spiste den. Bibelen sier: «Senere ga hun noe til mannen sin da han var sammen med henne, og han spiste også.» – 1. Mosebok 3:6.

Gud må ha blitt utrolig skuffet over å se at hans barn, som han var så glad i, med vilje var ulydige mot ham. Hva gjorde han? Jehova sa at Adam skulle vende «tilbake til jorden». Han fortsatte: «For av den ble du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.» (1. Mosebok 3:17–19) Som følge av dette levde Adam «i 930 år, og så døde han». (1. Mosebok 5:5) Adam levde ikke videre i himmelen eller i en annen åndeverden. Han eksisterte ikke før Jehova skapte ham av støv fra jorden. Da han døde, ble han derfor like livløs som det støvet han var blitt skapt av. Han sluttet å eksistere. Så tragisk!

Fordi Adam og Eva var ulydige med vilje, mistet de fullkommenheten og muligheten til å leve evig. De gjennomgikk en fysisk forandring: De ble ufullkomne og syndige. Men synden deres fikk ikke bare konsekvenser for dem selv. De overførte sin syndige tilstand til etterkommerne sine. Romerne 5:12 sier: «Synden kom inn i verden ved ett menneske, og ved synden kom døden. Og døden spredte seg til alle mennesker fordi de alle syndet.»

Bibelen beskriver synd og død som «det sløret som innhyller alle folk, det kledet som er vevd over alle nasjoner». (Jesaja 25:7) Dette sløret innhyller menneskene som en giftig tåke som man ikke kan slippe unna. Ja, «alle dør på grunn av Adam». (1. Korinter 15:22) Det spørsmålet som oppstår, er det som apostelen Paulus setter ord på: «Hvem skal redde meg fra den kroppen som er i ferd med å dø på en slik måte?» Er det noen som kan det? – Romerne 7:24.