Hvorfor mange fortviler

En foruroligende utvikling på en rekke områder skaper frykt for framtiden overalt i verden. I stadig flere byer blir befolkningen overvåket av kameraer. På grunn av frykten for terrorister er det mange travle flyplasser som nærmest minner om militærleirer. Stadig flere tyver og pedofile opererer på nettet på jakt etter troskyldige ofre. På miljøfronten er det framtidige livet på jorden truet av forurensning, avskoging, utrydding av arter og global oppvarming.

FOR to eller tre generasjoner siden var dette utenkelig. Mange spør seg med god grunn om hva som skjer med verden, og om hva slags liv de og barna deres har foran seg. Kommer det en tid da folk ikke vil tørre å reise med buss, tog eller fly? I betraktning av at prisene stiger og jordens ressurser blir stadig sterkere beskattet, kan man spørre: Vil framtidige generasjoner ha råd til å skaffe seg kvalifisert legehjelp, mat av god kvalitet og tilstrekkelig med drivstoff?

«Framtiden fortoner seg svært, svært skremmende,» sa en kanadisk helseminister i forbindelse med de stigende helsekostnadene. Alarmklokkene ringer også når det gjelder mat og drivstoff. Hvorfor? For å gjøre seg mindre avhengige av fossilt brennstoff har noen land investert store summer i biodrivstoff, deriblant bioetanol, som framstilles av plantevekster. For første gang i historien må følgelig menneskets mage konkurrere med bilens bensintank om jordbruksprodukter. Konsekvensene gjør seg allerede gjeldende i form av stadig høyere matvarepriser.

Samtidig blir kløften mellom de rike og de fattige større, noe som fører til mer sosial uro. «Nå i det første tiåret av det 21. århundre ser vi enorme framskritt når det gjelder folks velferd, side om side med ekstrem fattigdom og nød,» heter det i en rapport fra Verdens helseorganisasjon. «I noen av de fattigste landene har den forventede levealder sunket til halvparten av det den er i de rikeste landene.» Årsakene er først og fremst sykdom og sosialt og økonomisk kaos i stater med et ustabilt styresett.

I tillegg til alle disse problemene har vi den globale oppvarmingen, som kan forårsake mer ørkenspredning og mer ekstremvær. Det er ikke rart at mange velinformerte mennesker er bekymret for morgendagen. Tidsskriftet Bulletin of the Atomic Scientists, som stiller den såkalte dommedagsklokken, gir uttrykk for frykt for en dyster framtid, «for vitenskapen ser stadig den tiltagende virkningen [som den globale oppvarmingen har] på jordens sammensatte økosystemer».

Er framtidsutsiktene virkelig så dystre som det kan se ut til? Er våre forhåpninger om en god framtid avhengig av lederne innen finans, politikk, religion og vitenskap? «Finnes det egentlig noe alternativ?» er det noen som spør. «Vi har selv brakt oss opp i denne kinkige situasjonen; vi må selv komme oss ut av den.» Andre mener at det rett og slett ikke står i menneskelig makt å finne en utvei, og at det bare er Gud som kan gi oss en trygg og sikker framtid. Hvordan kan vi i så fall vite om Gud er interessert i oss, om han vil forhindre at vi ødelegger oss selv? Det skal vi drøfte i de neste artiklene.

[Uthevet tekst på side 3]

Er våre forhåpninger om en trygg framtid avhengig av lederne innen finans, politikk, religion og vitenskap?