Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hvorfor ikke bare gjøre slutt på det hele?

Hvorfor ikke bare gjøre slutt på det hele?

De unge spør

Hvorfor ikke bare gjøre slutt på det hele?

Hvert år forsøker millioner av unge mennesker å ta sitt eget liv. Tusener av forsøkene lykkes. Fordi så mange tenåringer har begått selvmord, mener utgiverne av «Våkn opp!» at det er viktig å informere om dette emnet.

«LA MEG få dø. For meg er det bedre å være død enn å være i live.» Hvem sa disse ordene? En som ikke trodde på Gud? En som hadde forlatt Gud? En som Gud hadde forlatt? Nei, disse ordene ble sagt av Jona, en mann som var gudfryktig, men svært nedtrykt. * (Jona 4: 3, Today’s English Version) Bibelen sier ikke at Jona hadde tenkt å ta sitt eget liv. Men hans fortvilte anmodning vitner om et tankevekkende faktum: Selv en tjener for Gud kan fra tid til annen bli overveldet av vonde tanker og følelser. — Salme 34: 19.

Noen unge er så fortvilet at de ikke ser noen grunn til å fortsette å leve. De føler det kanskje som Laura * på 16 år, som sier: «I årevis har jeg fått det ene depresjonsanfallet etter det andre. Jeg tenker ofte på å ta mitt eget liv.» Hvis du kjenner en som har sagt at han eller hun vil gjøre slutt på det hele — eller hvis du selv har tenkt i de baner — hva kan du da gjøre? La oss først se nærmere på hvorfor det i det hele tatt oppstår slike tanker.

Hva som kan ligge bak fortvilelsen

Hvorfor tenker noen på å ta sitt eget liv? Det kan være flere forskjellige faktorer inne i bildet. Vi lever i «kritiske tider», som er «vanskelige å mestre», og mange ungdommer er veldig følsomme for påkjenninger. (2. Timoteus 3: 1) Menneskelig ufullkommenhet kan få noen til å dvele ved negative tanker om seg selv og verden rundt dem. (Romerne 7: 22—24) Noen har det vondt som følge av overgrep de har vært utsatt for. Og i noen tilfeller har negative tanker sammenheng med helseproblemer. I ett land er det blitt anslått at over 90 prosent av dem som har tatt sitt eget liv, har hatt en eller annen psykisk lidelse. *

Det er ingen som blir spart for motgang. Som Bibelen sier, er det slik at «hele skapningen», hele menneskeheten, «fortsetter å sukke sammen og være i smerte sammen». (Romerne 8: 22) Det innbefatter også de unge. Ja, det kan gå sterkt inn på unge mennesker å oppleve slike negative ting som disse:

▪ En slektning, en venn eller et kjæledyr dør

▪ Konflikter i familien

▪ Han eller hun gjør det dårlig på skolen

▪ Det blir slutt med kjæresten

▪ Seksuelle eller andre former for fysiske overgrep

Nesten alle ungdommer vil før eller senere komme til å oppleve en eller flere av de ovennevnte situasjonene. Hvorfor takler noen dem bedre enn andre? Eksperter sier at ungdommer som har lyst til å gi opp kampen, føler seg fullstendig hjelpeløse og ikke ser noen løsning på problemene. Med andre ord: Slike ungdommer tror at det ikke er noe som helst de kan gjøre for å få et bedre liv, og ser ikke noe lys i enden av tunnelen. Dr.philos. Kathleen McCoy sier til Våkn opp!: «Mange av disse ungdommene ønsker egentlig ikke å dø. De ønsker bare at smerten skal ta slutt.»

Ingen utvei?

Du kjenner kanskje en som ’ønsker at smerten skal ta slutt’ — en som ønsker det så sterkt at han eller hun har snakket om å gjøre slutt på det hele. Hva kan du i så fall gjøre?

Hvis du har en venn som er dypt ulykkelig og ønsker å dø, må du innstendig oppfordre ham eller henne til å søke hjelp. Og uansett hva vennen din mener, bør du så snakke med en voksen som kan gjøre noe med saken. Vær ikke redd for at vennskapet skal bli ødelagt. Ved å melde fra om saken viser du at du er en «sann venn», en som er «født med tanke på tider med trengsel». (Ordspråkene 17: 17) Det kan være at du redder livet til vennen din!

Men hva om det er du selv som tenker på å gjøre slutt på det hele? «Søk hjelp,» sier McCoy. «Fortell noen hvordan du føler det. Betro deg til en av foreldrene dine, en annen slektning, en venn, en lærer, en i menigheten din — en som bryr seg, en som vil ta deg alvorlig, høre på deg og hjelpe andre viktige personer i livet ditt til å høre det du trenger å få sagt.»

Du har ingenting å tape, men alt å vinne på å snakke ut om problemene dine. Tenk over det følgende eksemplet fra Bibelen. På et tidspunkt i sitt liv sa den rettferdige mannen Job: «Min sjel føler i sannhet vemmelse ved mitt liv.» Men så la han til: «Jeg vil gi uttrykk for min bekymring over meg selv. Jeg vil tale i min sjels bitterhet!» (Job 10: 1) Job var fortvilet, og han trengte å snakke om de vonde følelsene han slet med. Det kan være til hjelp for deg å betro deg til en moden venn.

I Jehovas vitners menigheter kan de som føler seg nedtrykt, dessuten søke hjelp hos kristne eldste. (Jakob 5: 14, 15) Det at du snakker om problemene dine, vil naturligvis ikke få dem til å forsvinne. Men det kan hjelpe deg til å se dem i det rette perspektiv, og støtten fra en du har tillit til, kan være akkurat det du trenger for å finne fram til praktiske løsninger.

Omstendighetene forandrer seg

Når noe går inn på deg, må du huske dette: Uansett hvor håpløs situasjonen kan virke, vil den med tiden forandre seg. Salmisten David, som hadde opplevd mye motgang, sa i en bønn: «Jeg er blitt trett av å sukke; hele natten får jeg min seng til å svømme over; med mine tårer får jeg min divan til å flyte over.» (Salme 6: 6) Men i en annen salme skrev han: «Du har forandret min sorg til dans for meg.» — Salme 30: 11.

David visste av erfaring at det går opp og ned her i livet. Noen problemer kan riktignok virke overveldende, iallfall i øyeblikket. Men vær tålmodig! Omstendighetene forandrer seg, ofte til det bedre. Noen problemer blir kanskje mindre på måter du ikke kunne ha forestilt deg. I andre tilfeller oppdager du kanskje en måte å mestre situasjonen på som du ikke hadde kommet på før. Poenget er at nedslående problemer ikke er uforanderlige og evige. — 2. Korinter 4: 17.

Bønn er viktig

Den viktigste form for kommunikasjon er bønn. Du kan be slik David gjorde: «Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte. Gransk meg og kjenn mine foruroligende tanker, og se om det er en smertefull vei i meg, og led meg på den uavgrensede tids vei.» — Salme 139: 23, 24.

Bønn er ikke rett og slett en mental krykke. Når du ber, kommuniserer du virkelig med din himmelske Far, som ønsker at du skal ’utøse ditt hjerte’ for ham. (Salme 62: 8) Tenk over disse grunnleggende sannhetene om Gud:

▪ Han har kjennskap til de omstendighetene som har bidratt til at du føler deg fortvilet. — Salme 103: 14.

▪ Han kjenner deg bedre enn du selv gjør. — 1. Johannes 3: 20.

▪ ’Han har omsorg for deg.’ — 1. Peter 5: 7.

▪ I sin nye verden skal Gud «tørke bort hver tåre» fra dine øyne. — Åpenbaringen 21: 4.

Når problemet har sammenheng med helsetilstanden

Som nevnt har selvmordstanker ofte sammenheng med en eller annen lidelse. Hvis det er slik i ditt tilfelle, må du ikke skamme deg over å søke hjelp. Jesus sa at de som er syke, trenger lege. (Matteus 9: 12) I vår tid er det mange tilstander som kan behandles. Og behandling kan hjelpe deg til å føle deg mye bedre!

Bibelen lover at i Guds nye verden vil det bli slik at «ingen innbygger skal si: ’Jeg er syk’». (Jesaja 33: 24) I mellomtiden bør du gjøre ditt beste for å mestre livets utfordringer. Heidi, som bor i Tyskland, gjorde akkurat det. Hun forteller: «Noen ganger var jeg så deprimert at jeg bare hadde lyst til å dø. Men nå klarer jeg å leve et normalt liv igjen, takket være den behandlingen jeg får, og det at jeg fortsetter å be til Gud.» Du kan klare det samme! *

En senere artikkel i serien «De unge spør . . .» vil dreie seg om hvordan en kan takle situasjonen hvis en av ens søsken har begått selvmord.

Flere artikler fra artikkelserien «De unge spør . . .» finnes på engelsk på nettsiden www.watchtower.org/ype

[Fotnoter]

^ avsn. 4 Rebekka, Moses, Elia og Job kom med lignende uttalelser. — 1. Mosebok 25: 22; 27: 46; 4. Mosebok 11: 15; 1. Kongebok 19: 4; Job 3: 21; 14: 13.

^ avsn. 5 Navnene i denne artikkelen er forandret.

^ avsn. 7 Det er imidlertid viktig å være klar over at de fleste unge som har en psykisk lidelse, ikke begår selvmord.

^ avsn. 33 Flere opplysninger om hvordan man kan takle vonde følelser, finnes i artikkelseriene «Hjelp for deprimerte tenåringer» i Våkn opp! for 8. september 2001 og «Hva man bør vite om stemningslidelser» i Våkn opp! for 8. januar 2004.

NOE Å TENKE OVER

▪ Det er blitt sagt at selvmord ikke løser ens problemer — det bare kaster dem i fanget på noen andre. Hvorfor er dette sant?

▪ Hvem kunne du snakke med hvis du skulle bli veldig nedfor?

[Ramme/bilde på side 29]

NOEN ORD TIL FORELDRE

I noen deler av verden er selvmord blant unge foruroligende vanlig. I USA, for eksempel, er selvmord den tredje hyppigste dødsårsaken blant personer mellom 15 og 25 år, og de to siste tiårene er selvmordsraten for unge mellom 10 og 14 år blitt fordoblet. De som har størst selvmordsrisiko, er de som har en psykisk lidelse, de som er i familie med noen som har begått selvmord, og de som har forsøkt å begå selvmord tidligere. Følgende momenter kan være blant varselsignalene om at en ungdom tenker på å ta sitt eget liv:

▪ Tilbaketrekning fra familie og venner

▪ Endrede vaner når det gjelder kosthold og søvn

▪ Manglende interesse for aktiviteter som før har gitt glede

▪ Markerte personlighetsforandringer

▪ Misbruk av narkotika eller alkohol

▪ Vedkommende gir bort eiendeler som han eller hun er glad i

▪ Han eller hun snakker om døden eller er sterkt opptatt av emner som har tilknytning til døden

Dr.philos. Kathleen McCoy sier til Våkn opp! at en av de største feilene en far eller mor kan gjøre, er å ignorere slike varselsignaler. Hun sier videre: «Ingen foreldre ønsker å tro at det kan være noe i veien med barnet deres, så noen nekter å se problemet i øynene. De sier til seg selv: ’Det er bare i en periode’, eller: ’Det går over’, eller: ’Hun har alltid vært litt dramatisk av seg.’ Dette er farlig. Alle faresignaler bør tas alvorlig.»

Hvis sønnen eller datteren din lider av alvorlig depresjon eller har en annen psykisk lidelse, må du ikke skamme deg over å søke hjelp. Og hvis du har mistanke om at barnet ditt tenker på å gjøre slutt på det hele, så spør barnet om det. Den oppfatning at det å snakke om selvmord er en oppmuntring til å begå selvmord, er ikke riktig. Mange unge blir lettet når foreldrene bringer emnet på bane. Så hvis sønnen eller datteren din innrømmer å ha tenkt på selvmord, bør du finne ut om det foreligger en konkret plan, og i så fall hvor detaljert den er. Jo mer detaljert planen er, jo viktigere er det at du raskt griper inn. *

Gå ikke ut fra at depresjonen går over av seg selv. Og hvis det ser ut som om den er over, tro da ikke at problemet er løst. Noen eksperter sier at dette er den farligste tiden. Hvordan det? «En tenåring som er alvorlig deprimert, kan være for handlingslammet til å omsette selvmordstankene i handling,» sier McCoy. «Når depresjonen går over, kan tenåringen få krefter nok til å gjennomføre planen.»

Det er virkelig tragisk at noen unge føler seg så fortvilet at de tenker på å gjøre slutt på det hele. Ved å være oppmerksom på signalene og reagere på dem kan foreldre og andre omsorgsfulle voksne gi de unge den nødvendige hjelp og støtte, og de kan ’tale trøstende til de nedtrykte sjeler’. — 1. Tessaloniker 5: 14.

[Fotnote]

^ avsn. 55 Eksperter advarer om at risikoen for selvmord er særlig høy i hjem hvor det finnes reseptpliktige medikamenter som kan være dødbringende, eller våpen som er ladd eller er lett tilgjengelige. Når det gjelder våpen, skriver den amerikanske foreningen for forebygging av selvmord: «De fleste som har et skytevåpen hjemme, sier at de har det ’som beskyttelse’ eller ’til selvforsvar’, men 83 prosent av de dødsfall som har skjedd i slike hjem, og som kan knyttes til bruk av skytevåpen, er selvmord — ofte begått av en annen enn den som eier våpenet.»

[Bilde på side 28]

Den viktigste form for kommunikasjon er bønn