KAPITTEL 25

Kan jeg være lykkelig i en aleneforelderfamilie?

«Barn som har to foreldre, kan ha eget rom og kjøpe nye klær. Men jeg må dele rom, og jeg får nesten aldri de klærne jeg har lyst på. Mamma sier at hun ikke har råd. På grunn av alle de pliktene jeg har hjemme, som jeg må gjøre mens hun er på jobb, føler jeg meg som en hushjelp – som om jeg blir snytt for noe av barndommen.» – Shalonda, 13 år.

DET er ingen tvil om at det ideelle er å bo sammen med to kjærlige foreldre. En far og en mor som er sammen, kan vanligvis gi mer veiledning, beskyttelse og støtte. «To klarer seg  bedre enn én,» sier Bibelen, «for sammen kan de arbeide mer effektivt.» – Forkynneren 4: 9, Today’s English Version.

Men det kan se ut til at den tradisjonelle familien med to foreldre nærmest er utrydningstruet. I USA, for eksempel, kommer over halvparten av alle barn til å ha bodd en tid sammen med bare én forelder før de fyller 18.

Noen unge i aleneforelderfamilier skammer seg over sin familiesituasjon, selv om den er så vanlig. Andre føler seg overveldet av de påkjenningene og problemene som de møter i livet. Hvis du er en del av en aleneforelderfamilie, hvilke vanskeligheter møter du? Skriv her hvilket problem som plager deg mest.

․․․․․

Er du dømt til å bli ulykkelig fordi den ene av foreldrene dine ikke er der til daglig for å vise deg kjærlighet og omsorg? Nei! Det har mye å si hvordan du betrakter situasjonen. Ordspråkene 15: 15 sier: «Alle den nødstiltes dager er onde; men den som er vel til mote i hjertet, har bestandig fest.» Som det framgår av dette ordspråket, er en persons innstilling ofte mer avgjørende for humøret enn det omstendighetene er. Hva kan du gjøre for å klare å være «vel til mote i hjertet» trass i din situasjon?

Kjemp mot negative følelser

Prøv først og fremst å ikke la andres negative kommentarer gå inn på deg. Noen lærere, for eksempel, har vist en opprørende ufølsomhet overfor elever som bor sammen med bare én forelder. Noen har også gått ut fra at eventuelle problemer i forbindelse med oppførsel skyldes forholdene hjemme. Men spør deg selv: «Kjenner de som kommer med slike kommentarer, virkelig meg og familien min? Eller sier de bare det samme som de har hørt andre si om aleneforelderfamilier?»

 Det er verdt å legge merke til at uttrykket «farløs gutt» forekommer mange ganger i Bibelen, men at det ikke en eneste gang blir brukt på en nedsettende måte. Tvert imot. Nesten alle de stedene det er brukt, viser Jehova at han har spesiell omsorg for barn som vokser opp i hjem med bare én forelder. *

På den annen side er det kanskje noen velmenende personer som er overdrevent forsiktige med hva de sier til deg. Kanskje de for eksempel prøver å unngå å bruke ord som «pappa», «ekteskap», «skilsmisse» eller «døden», fordi de er redd for at du skal bli lei deg eller brydd. Plager en slik væremåte deg? Du kan i så fall på en taktfull måte vise dem at de ikke trenger å være så forsiktige når de snakker med deg. Tony på 14 år har aldri kjent sin biologiske far. Han sier at noen nærmest biter seg i tungen for å unngå visse ord. Men han går bevisst inn for å bruke akkurat de ordene når han snakker med dem. «Jeg vil at de skal forstå at jeg ikke er flau over min situasjon,» sier han.

Ikke tenk «hvis bare»

Det er selvfølgelig helt naturlig at du er lei deg og føler savn hvis foreldrene dine er skilt, eller hvis en av dem er død. Med tiden må du likevel akseptere situasjonen. Bibelen gir rådet: «Si ikke: ’Hva kommer det av at de gamle dager har vist seg å være bedre enn disse?’» (Forkynneren 7: 10) Sarah på 13 år, som opplevde at foreldrene ble skilt da hun var 10, anbefaler dette: «Ikke la negative ’hvis bare’-tanker om  den situasjonen du er i, kverne rundt i hodet på deg. Tenk heller ikke at de problemene du har, skyldes at du tilhører en aleneforelderfamilie, eller at de som bor sammen med begge foreldrene, har det så lett.» Dette er gode råd. Husk at ikke engang en «ideell» familie er spart for problemer.

Kanskje du kan prøve å forestille deg at familien din er et team av roere om bord i en båt. Ideelt sett skulle robåten ha hatt fullt mannskap. I en aleneforelderfamilie mangler det én, og resten av teamet må stå på litt hardere. Betyr dette at familien er dømt til å mislykkes? Nei! Så lenge resten av teamet gjør sitt for å samarbeide godt, vil båten gå framover og nå sitt mål.

Gjør du ditt?

Hva kan du gjøre rent konkret for å være sikker på at du gjør ditt, sammen med resten av familien? Tenk over de tre forslagene som blir gitt her:

 Lær deg å være fornøyd med lite. Penger er en stor bekymring i de fleste aleneforelderfamilier. Hva kan du gjøre for at problemet skal bli mindre? Tony, som er nevnt tidligere, sier: «Mange på skolen forlanger at foreldrene deres skal kjøpe merkeklær og dyre sko til dem. De nekter å gå på skolen hvis de ikke har det. Jeg har ikke de nyeste merkeklærne, men klærne mine er ordentlige og rene, og jeg tar vare på det jeg har. Mamma gjør så godt hun kan, og jeg vil ikke gjøre det vanskeligere for henne.» Hvis du går inn for det, kan du etterligne apostelen Paulus, som sa: «Jeg har lært å være fornøyd med det jeg har . . . slik at jeg hvor som helst, når som helst, er tilfreds.» – Filipperne 4: 11, 12, Today’s English Version.

En annen side ved dette er å unngå sløsing. (Johannes 6: 12) Tenåringen Rodney sier: «Jeg prøver å ikke ødelegge eller somle bort noe hjemme, siden det koster å reparere eller erstatte ting. Jeg slår av lys og elektrisk utstyr som ikke brukes. Dette er med på å gjøre strømregningen lavere.»

Ta initiativet. Mange aleneforeldre kvier seg for å håndheve husregler eller for å be barna hjelpe til med husarbeidet. Hvorfor? Noen føler at de må kompensere det at den ene forelderen mangler, ved å gjøre livet lett for barna. «Jeg vil ikke at barna mine skal gå glipp av muligheten til å ha det gøy,» tenker de kanskje.

Kanskje du er fristet til å utnytte den skyldfølelsen som din forelder har. Men hvis du gjør det, vil du bare gjøre det  vanskeligere for din forelder, ikke lettere. Kan du isteden ta initiativet til å hjelpe til? Tenk over hva Tony var villig til å gjøre. Han sier: «Moren min jobber på et sykehus, og arbeidsklærne hennes må strykes. Så jeg stryker dem for henne.» Han tilføyer at selv om noen synes at dette ikke er noe for gutter, gjør han det, for, som han sier: «På den måten hjelper jeg mamma, og derfor gjør jeg det.»

Gi uttrykk for at du er takknemlig. I tillegg til å tilby praktisk hjelp kan du gjøre mye for å muntre opp din forelder ved rett og slett å vise at du er takknemlig. En aleneforelder skrev: «Når jeg kommer hjem etter en spesielt slitsom dag på jobben og er nedfor eller irritabel, så er det ofte  akkurat den dagen datteren min har bestemt seg for å dekke på bordet og begynne å lage middag.» Hun sier også: «Sønnen min legger armene rundt meg og gir meg en klem.» Hvordan føler hun det når hun blir vist slik omtanke? «Da blir jeg i bedre humør igjen,» sier hun.

Skriv her hvilket av disse tre punktene du trenger å jobbe mest med. ․․․․․

Det at du bor sammen med bare én forelder, gir deg mulighet til å utvikle slike egenskaper som medfølelse, uselviskhet og pålitelighet. Jesus sa dessuten: «Det er større lykke ved å gi enn ved å få.» (Apostlenes gjerninger 20: 35) Og du kan erfare stor lykke hvis du gir av deg selv ved å hjelpe din aleneforelder.

Du vil nok fra tid til annen ønske at du hadde begge foreldrene dine hjemme. Likevel kan du lære deg å gjøre det beste ut av situasjonen. Det har en jente som heter Nia, oppdaget. «Etter at pappa døde,» sier hun, «var det en som sa til meg at ’livet er hva du gjør det til’, og de ordene har festet seg hos meg. Det minnet meg om at jeg ikke må være et offer for omstendighetene.» Du kan ha en lignende innstilling. Husk at det ikke er situasjonen i seg selv som gjør deg lykkelig eller ulykkelig. Som man sier: Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det.

LES MER OM DETTE EMNET I BIND 1, KAPITTEL 4

[Fotnote]

NØKKELSKRIFTSTED

«Tenk ikke bare på deres eget beste, men på de andres.» – Filipperne 2: 4, NO 1978/85.

TIPS

Hvis du føler at du har fått for mange ansvarsoppgaver, kan du på en pen måte foreslå at moren eller faren din prøver dette:

● Å lage en liste over de arbeidsoppgavene hver enkelt i familien skal utføre.

● Å fordele oppgavene på en annen måte hvis det er nødvendig.

VISSTE DU . . . ?

Det at du påtar deg ansvar hjemme, kan hjelpe deg til å bli fortere moden enn ungdommer som bor sammen med begge foreldrene, for de har ofte mindre ansvar.

HANDLINGSPLAN!

Jeg skal kjempe mot de negative følelsene jeg har, ved å ․․․․․

Hvis folk er overdrevent forsiktige med hva de sier til meg, skal jeg si ․․․․․

Hva jeg vil spørre moren eller faren min om i forbindelse med dette: ․․․․․

HVA MENER DU?

● Hvorfor er det noen som har forutinntatte meninger om barn av aleneforeldre?

● Hvorfor kvier din forelder seg kanskje for å be deg hjelpe til med husarbeidet?

● Hvordan kan du vise at du er takknemlig mot moren eller faren din?

[Uthevet tekst på side 211]

«Etter at foreldrene mine ble skilt, har mamma og jeg virkelig lært å snakke sammen. Vi har fått et veldig nært forhold.» – Melanie

[Bilde på sidene 210 og 211]

I en aleneforelderfamilie mangler det en «roer» – resten av teamet må stå på litt hardere, men det kan gå bra hvis alle gjør sitt